De tunge dagene

Livet har mange dager. De som er lette å enkle å bære men også de dagene som er tunge å bære. De dagene man skulle ønske man aldri sto opp, slapp å forholde seg til men slik er livet. Pilgrimsreisen går i oppoverbakker like mye som den går i nedoverbakker selv om de nedoverbakkene er enklest å gå . Hemligheten er at hvis motbakkene aldri var der ville man aldri ha kommet opp på høyden heller. Brutte løfter, sykdom, at man ikke kommer dit man vil av å til er det slik det er. Det som er arbeidet med det hele er hvordan man selv tenker på alt som hender. Jeg kan bestemme meg for at det som skjer ja det skjer og det kan jeg ikke gjøre noe med men det jeg kan gjøre noe med er at jeg ikke lar den tanken forsure min tilværelse den dagen. Det er ikke enkelt det vil jeg ikke påstå at live er heller for livet er alt fra enkelt.

noe i meg forteller meg netopp i dag som er en slik dag at det er advent. Advent handler om litt av dette nemlig ventetiden. Man venter på noe som skal komme, planlegger og så kommer den dagen man venter på og hva skjer jo det blir hvertfall ikke slik man hadde håpet på. så skal man da slutte og håpe. Vil nok svare nei der for det som gav meg glede var nemlig ikke selve dagen men de dagene før som håpet drev meg videre. Hva skjer da når dette håpet blir gang på gang svekket vil det bli borte å forsvinne. Det kan jeg ikke svare dere på men det jeg kan svare på at hvis man eksisterer seg gjennom disse tunge dagene så vil man bli sterkere neste gang og neste gang der igjen. På den andre siden blir man også mer og mer forsiktig på at man ikke håper for mye slik at nedturen ikke blir så stor neste gang

Desember tanker

Det er desember igjen og den måneden i året som jeg føler er mest vanskelig å håndtere. Ikke fordi jeg ikke har noe forhold til den men pågrunn av alle som skal være så snille å gode i den såkaldte juleånden som plutselig dukker opp av intet. Jeg og mange andre blir gang på gan overøst av slike bilder som nettopp dette

 

bildet her, men både du og jeg vet at dette bilde er det kun et fåtall som har og får oppleve nettopp dette året. Veldig mange eldre sitter alene i sitt eget selskap og med sitt savn, og mange er alene der ute uten et sted å være i julen selv om det er selv forskyldt eller ikke så er det mennesker med en livs historie. Det er nettopp dette som gjør nettopp denne måneden så vanskelig for meg for jeg er kun et menneske men om jeg kunne få åpnet opp noens øyne med dette innlegget så kunne det kanskje spire frem et lite julemirakel fylt av julens magi for flere mennesker. Dette er realiteten for mange mennesker og ikke tenk slik at dette er ikke i Norge for det kan jeg si at dette bilde er tatt i nettopp dette rike landet Norge.

Slik finnes og vil alltid finnes men det er disse vi ser. Det finnes så mange fler som vi ikke ser. Det kan være mennesker i vår nærhet som sliter med ett eller annet som gjør nettopp desember til den verste måneden som finnes. Så spør jeg meg selv går det ann å finne en løsning på dette . Ja det finnes en løsning og løsningen den finnes i oss mennesker. Hver og en av oss må åpne våre øyne å se og tørre og spørre om det er noe man kan gjøre. Tenk om alle mennesker hadde tenkt slik men et varmt blikk på våre medmennesker i vår nærhet og i vårt bybilde ja da skal jeg fortelle dere dette.

DA HADDE DETTE PROBLEMET VERT LØST !!!!!!

Advent kaller man disse søndagene og i dag er det nettopp første søndag i advent. den søndagen tenner man et lys i staken . Jeg har en sånn stake jeg også og har tent mitt ene lys i den men så måtte jeg slukke det igjen. Jeg vil heller være et lys og gi varme enn å sitte å se på et brenne ned.

Tenk det finnes ikke en bedre følelse enn den herlige følelsen du har etter å ha gitt ut noe enten det er ord, smil, mat, penger eller omsorg det er ikke det som teller og heller ikke kan det måles men det er den varmen som du har etter at du har gitt noe av deg selv som varmer sånn helt inn i hjertet og den kan være helt gratis, trenger ikke å koste ei krone. Bare det å smile kan forandre et annet menneske tenk hva du kan forandre ved å gi av deg selv til andre

 

 

 Dette lyset vil jeg tenne for alle dere der ute som leser min blogg. Dere skal vite at dere er i mine tanker og at jeg bryr meg om dere. Jeg vet at denne måneden for mange kan være veldig tung å bære men la meg bære den sammen med dere. send meg tilbake meldinger eller e-post så skal jeg love å svare dere så godt jeg kan .

For ingen er så ubetydelige at jeg ikke svarer fordi jeg har min mening om at alle mennesker har en verdi selv om de mener det selv eller ikke

stå på der ute, sammen er vi sterke

tilstedeværelse

Stillheten har fått en lyd og en lukt. Det er vanskelig og betegne ordet lykkelig, men for meg handler det om å være tilstede . Lukten fra tyri ved setter seg i nesen på meg som en god lukt og et godt minne sammen med lukten av våt myr og lyng. Jeg hører lyden av knitring fra et bål i skogen gir meg et snev av det jeg vil kalle lykke eller som jeg heller vil si at det gir meg en tilstedeværelse. Dette underlige fenomen som jeg kan beskue i timesvis ikke annet enn en tur i skogen og ved en gammel elg post kan man slå seg ned mens der i midten finnes et bål som varmer på en lun måte.

Timene går så fort der ute i skogen å når man i tilegg kan se hundene springe rundt og kose seg i lyngen må jeg si at det er godt å leve. Der inne i stillheten, der inne blant trærne der kan jeg føle lykken smile til meg gjennom en varm samtale, Jeg er så heldig tenker jeg stille, jeg er heldig fordi jeg har funnet denne skatten som naturen gir meg.
Jeg skulle ønske jeg kunne gitt dere hva jeg føler å tenker men akkurat her så kan jeg ikke det for den følelsen jeg har å sitter igjen med er så ubeskrivelig stor. Dette som ikke krever så mye men som igjen kan bety mye mer enn man egentlig er klar over. Dette fenomenet må oppleves å det er ikke sikkert at du vil føle det samme som meg men allikevel kan vi dele den samme opplevelsen.
Bare en skogstur kan du også si til meg " ja " det er bare en skogstur men hva naturen og det den har å tilby gir meg av glede er helt fantastisk.
stillheten som før var ekkel og skummel den er nå blitt fylt opp med gode minner fa et sted der inne .

ja ja blir ikke så veldig lange innlegget dette men håper du blir tent litt på tanken . for jeg kan med hånden på hjertet si at der ute i naturen finnes den roen som de fleste leter etter.



 Stille suser vinden

og tankene flyr av sted

er tilstede men vandrende

mitt levende pusterom

 

den lune varmen smyger seg gjennom

og lukten er ubeskrivelig

ordene som blir sagt og ordene som uteblir

finnes dog ikke i pilleform

 

timene som flyr alt for fort

blir igjen til minner

varmen blir tilbake og gir ro å hvile

dette underlige som finner sted

midt inne i skogen

der i mitt levende pusterom

en vandring inn i fremtiden 1 del av komfirmant turen vi skal ha

Så var dagen kommet og jeg og diakonen på Rjukan skulle ta den første prøveturen på pilgrimsturen for komfirmantene. Dette ble til en mineverdig begivenhet i mitt liv på mange områder.

bilde er tatt mot fjellstua

 

 

Å være en pilgrim er noe man er daglig gjennom hele året, men å vandre pilgrim har en større betydning. For men handlet det ikke så mye om pilgrimsmålet i dag men selve vandringen. Det å lede et annet menneske gjennom veien gjorde meg usikker men dog visste jeg på en måte at dette er noe jeg kan. å være der ute i naturen mens jeg vandrer gir meg et nytt perpektiv på både liv og helse samt også en nærere relasjon til skaperen av det hele. Diakonen tok fremodig opp små vers som hun leste opp for meg, det var godt å høre disse ordene som hadde en betydning jeg kunne klare å gjenkjenne. Vers om å finne stier og veger i livet krysspunkt, det å ta opp vandrer staven. Kunne virkelig den boken skrive noe som jeg skjønte, det ble både rart og godt på samme tid. Bekken var også med den bekken som jeg kunne høre med ørene mine å se med øynene mine var vakker den kunne også bli forklart i en annen betydning.

 

Hvorfor ble et slikt spørsmål for meg i dag. Hvorrfor sier hun det hun gjør og hvorfor er det noe inni meg som egentlig vil tro henne. Det er en ny opplevelse for meg å ville høre mer men det sa jeg ikke det ble bare inni meg som en del av vandringen, men allikevel er det noe varmt i det hun sier noe som taler til meg på en rar måte. Her oppe er jeg meg, her oppe kan jeg fortelle deg hvem jeg er på en annen måte enn i en annen setting. Her oppe finner jeg den freden hun snakker om, der oppe blant det grønne, gule og røde kan jeg være fri. Selve turen var ikke krevende men dog var den krevende alikevel. Jeg som er den jeg er og usikker kunne få lede noen annen trygt i havn. Det var en flott opplevelse for meg at denne diakonen kom frem like hel og veldig fornøyd. Tenk at jeg hadde klart det jeg måtte stole på meg selv og stole på at min følelse var riktig bare det i seg selv var skummelt nok.

          Timene gikk så utrolig fort der og vi kom omsider til et høydepunkt og jeg kunne se utover det enorme som naturen er. Samtalene og emnene gikk i et med fuglesangen og skvulpene fra vann som skylte inn mot vannkanten.Vandre staven er da et symbol på noe man holder fast i og noe man kan lene seg i mot. Dette gikk opp for meg i dag at kanksje det var hans måte å fortelle meg noe på kanksje til og med kunne jeg se at han har gitt meg dette fordi jeg mulig blir sett. Den tanken ble litt for mye så den svelget jeg ned som en klump som satte seg fast i halsen, men allikevel var det noe der som jeg så. Kroppen generelt den kunne vel vert bedre men jeg blir ikke bedre av å sitte inne så dette var et valg jeg måtte gå gjennom selv om smertene var tilstede både på den ene og den andre måten. Diakonen vandret glad videre og jeg må ærlig si at å vandre med slike mennesker burde alle få oppleve, kanksje fler vil møte skapern på en annen måte som jeg har gjort.

 

      Jeg er glad fordi jeg lever tenkte jeg, merkelig jeg glad for å leve med all driten. Nei ikke glad for å leve med mine indre skavanker og problematikk men glad for å leve med slike dager som dette. Det er disse dagene som gir meg nye pust i mine lunger og nytt håp for det fremtidige. I et helhetlig perspektiv kan man si at det virkelig er legedom i det mest enkle og det som egentlig ikke koster penger. Tenk å få leve i en slik følelse av storhet og kunne prate om det mens det blir tatt opp positivt. Jeg er ikke unormal når jeg vandrer sammen med henne men en som kan lære bort og en som vil hjelpe frem. Stille tenker jeg at det er kanksje dette som egentlig jeg skulle ha studert mere men jeg kan jo ikke klare det, er dumt dette. Var jo ikke meningen av at det skulle komme ut da men tankene ble liksom til ord og sa det bare i en bisetning, Men tilbakemeldingen var ikke negativ. Skulle dette være noe jeg klarer, skulle dette bli det som jeg har tenkt på nå i litt over to år bli mulighet. Tar jeg den sjansen, hmmm ja jeg vil ta den sjansen jeg vil gi det jeg har til andre. År betyr ikke så mye for meg men vandringen til målet å hva den kan gi meg av lærdom og utfordringer og erfaringer det er jeg higen etter.

 

          Jeg vil så gjerne gi disse erfaringene videre ikke for å være noe men for å gi noe til noen. Det å få være en del av en slik komfirmant tur og kunne få tenne et varmt lys i deres hjerter som for dem kan bli til et minne de bærer med seg inn i fremtiden. Skulle jeg få være den som begynner på frøystul kyrkje og gi de de første ordene som de kan ta med seg inn i vandringen. Det er så stort for meg.

 



ordet pilgrim kommer fra ordet pelegrinius som betyr fremmed, men jeg er ikke fremmed lenger for relasjonen er bygd.

Alikevel kaller jeg meg pilgrim for hver dag er en ny dag og dermed er den fremmed det er hva vi fyller den med som kan gjøre den vakker eller grå.

Som man står på en bro å går over til den andre siden ser man seg ikke tilbake men ser frem. Slik vil dagene komme å gå. Var det verdt alle motbakkene og tårene?

Jeg tenker slik at den dag som mitt liv heller og noen spør meg om livet var verdt alle motbakkene og tårene vil jeg kunne svare : ja det var det, livet var verdt alle de tøffe motbakkene, sårene, tårene og alle de tunge stundene for det ga meg evnen til å se deg der du er og evnen til å bry meg på tross av og ikke på grunn av. Var det virkelig verdt det: ja for det ble tent et lys i hjertet mitt som varmet meg på de tunge dagene,

 

For uten min historie kunne jeg ikke ha fortalt deg at lyset finnes gjemt i et ord, gjemt i en sti og gjemt i et hjerte.

 

så til neste gang : fatt mot å hold ut og husk at livet ikke er endelig men er som vannet i rørelse og det vil bli bedre : lett for meg å si "nei" men det finnes håp .





kasetten fra en annen tids epoke

Jeg drev å ryddet her i dag i noen pappesker som jeg egentlig burde ha ryddet for lenge siden men det ble da gjort i dag. Helt nederst i den ene pappesken lå det en gammel å ganske sliten kasett. jeg tenkte vel med engang at dette var da bare søppel men nyskjerrigheten drev meg så langt at jeg gikk ned i campingvogna som står utenfor for å finne ut hva som skjulte seg av toner på denne gamle saken. Den var tydeligt blitt spilt mye for det skurret i førsten men så kom det noen toner ut fra den og jeg satt å lytta for noe inne i meg kunne huske hvor jeg hadde hørt denne musikk fra før av. Den sangen som sto på var "just a closer walk with thee" jeg vet ikke hvem som sang eller hvem som spilte men jeg hviste hvem kasetten var sin. Jeg vet min mormor ikke kunne engelsk så hvorfor hun hadde denne vet jeg ikke mulig hun har fått den i gave eller noe sånt i den dur for når jeg så litt videre på kasetten etterpå kunne jeg se det sto sigrid k på den . Det er rart at man av slike små ubetydelige ting som en kasett kan få en minnestrøm til å komme. Denne kvinnen som til tider var veldig streng men real og full av historier kunne finne på å ha en kasett som ikke var på norsk hehe. hennes favouritt var vel i sin tid det hun kalte broder Åge og etterhvert ble det også Sputnik uff husker øra svetta hver gang det kom fra en liten kasett spiller på kjøkkenet "våren kommer nå" men jeg sa det da aldri til henne av respekt for henne. Den respekten den lille gnudde dama hadde var enorm. Når hun sa en ting ja da var det slik uansett riktig eller ikke må jo le også . Hun var dog et kjøkken menneske jeg tror ikke at stua ble så mye brukt hvis ikke hun hadde gjester da.  Det jeg husker allermest var hennes historier som til tider kunne komme om igjen på samme dagen men men jeg latet som om det var den første gangen hver gang og det morsomste er at mange av de historiene er de historiene som min sønn også får igjen og igjen .

minner er rare på en måte men så lenge man lærer seg å samle gode minner så kan man ta de frem sånn av å til bare for å kose seg. dårlige minner derimot de må man bearbeide og bearbeide helt til de blit ufarliggjort. det er vel der den største delen av vårt arbeid ligger . Bearbeiding krever tid og tolmodighet men også forståelse. Dette krever mye tid også men det går ann å komme seg ut på den andre siden med ryggen rak og hode hevet for ingen vet hva du har jobbet med , de tror de vet men de kan ikke vite før de har gått i våre sko.





Kjære venn som leser alle mine skriverier
befinner du deg i mørket så se opp å frem lyset finner du ikke på bakken.
Har du vanskeligheter men andre, slipp noen inn så vil du få mere plass selv
Føler du deg alene i dine tanker, hvor mange flere gjør ikke det.
Hver ikke redd for å gå sagte fremover, hver heller redd for å bli stående stille.


det er noe som jeg skrev på nettet her om dagen som jeg også vil gi til dere som leser her
venner er som gatelys, de gjør ikke veien kortere men de gjør veien enklere å gå.

stå på og hold ut, så lenge det er håp er det mulighet.

jeg forstår ikke



         Da jeg kom til Oslo hadde jeg en time til jeg skulle være på det stedet .
 Jeg hadde egentlig en plan men døren var låst i domkirken . så jeg Satte meg ned for å bestemme meg men så gikk det en fyr inn i ei sidedør i domkirken . Litt usikker gikk jeg bort å spurte pent om ikke jeg kunne få lov å komme inn bare for å tenne et lys.

Han kikket relativt rart på meg å spurte hvorfor. Å jeg forklarte og fortalte. At jegville tenne et lys for alle de menneskene jeg skulle møte i dag. Og jeg fortalte om min pilgrims entusiasme og om de fantastiske diakonene som jeg er så heldig å være venner med og om buffen og om lyset jeg fikk i røldal. Han slapp meg inn med et smil og så var han borte. Da jeg hadde vert der i ti minutter kom han tilbake å sa . Dette vil jeg du skal ha. Du skal bære det og sove med det og det skal være din stolthet .
        Jeg vet du som du sier bare er en uverdig pilgrim på vei mot det ukjente men det hjerte du har for andre kan ingen ta i fra deg eller ødelegge. Jeg vil gjerne prate med deg mere for jeg har nok masse å lære derfor gir jeg deg dette . Så  gav han meg en liten grå pose og inne i det lå det et malteser kors å sef jeg begynte å grine så sa han.
       Dette skal du ikke gråte over vær stolt av det du har og kan gi for slike som deg vokser ikke på trær å så smilte han. Jeg sa at den godhet han viste rørte meg og derfor gråt jeg men jeg takket han å han fikk nummeret mitt.
       Ja jeg skal bære korset med stolthet men så var det på tide å gå men jeg visste at dette kommer bare til å bli en begynnelse på veien videre om den så blir kort eller lang vil jeg bruke den tid jeg har for andre mennesker.

Dette gikk sterkt inn på meg fordi jeg føler ikke selv at jeg er noe annet enn et usselt krek som prøver å hjelpe andre slik at de kan leve et bedre liv enn det jeg har gjort. jeg er på langt nær der jeg vil være eller på langt nær så frisk som jeg vil være men jeg håper at det jeg gjør og at det jeg skriver har en mening.

Så til alle dere der ute vil jeg si stå på, ikke gi opp på grunn av store fjell som stenger deg. Husk et fjell er bare til å gå over, det vil være tøft men på andre siden går det nedover .
Keep om smiling!!!!!!!

ny låt

denne her har jeg laget av takknemlighet og på en måte er det også i håp jeg har laget denne sangen

jeg er på langt nær noen sanger og ikke er jeg spesielt flink heller men jeg bare måtte
så døm meg og hat meg
jeg må følge mitt hjerte når det gjelder dette

stå på i håpet

vanskelige dager

Vanskelige dager kommer å går akkurat som når man snur timeglasset så er det utrolig trangt på midten.Det som gjelder er å komme seg igjen de dagen som er aller verst og hvordan skal man gjøre det, har man forutsetning nok for å kunne gjennomføre det.
Det har jeg mange ganger fundert på hvordan jeg på mirakuløst vis overlever disse vanskelige dagene da hodet ikke henger med og du mest har lyst til å forbli i den lille bobla som du så alfor godt er så kjent med.
Jeg kan heller ikke komme med noen reele svar på denne problematikken og ikke tror jeg at det vil hjelpe deg heller men det jeg kan si og fortelle deg er at ikke alle dager er like grå.
La oss ta været f eks. det er som det er uten at vi mennesker har noen som helst makt over det regnværet som har plaget oss største parten av sommeren men av å til løfter tåka seg å sola titter frem bak skyene . Slik er det også med disse harde og vonde dagene i livet vår og det gjelder vel kanskje mere for oss som har flest slike dager i året. Det å finne glede i noe smått eller bare det å finne glede i noe man ser utenfor vinduet. Klarer vi det når alt er på det verste?
Jeg har vel ikke helt lært meg det jeg heller men når jeg da har mine tunge og vonde dager så pleier jeg å ta opp mine gode minner . Gode og varme minner som jeg kan flykte inn i .
F eks bilde i fra en tur eller bare en stein som noen fortalte noe om, slike minner får meg til å føle meg ikke bedre og ikke gladere men de får håpet til å komme tilbake igjen. Det håpet om at det finnes dager etter denne som er lettere å bære, som ikke er så tunge og vanskelige å komme seg igjennom.
Jeg vet mange av dere vil tenke slik at dette klarer jeg ikke, jeg klarer ikke å få tankene mine på noe annet enn det jeg sliter med. Da vil jeg si at jo det klarer du men alt trenger øvelse. Det å snu sin egen tankegang er det vanskeligste som finnes for man er så inngrodd i sitt eget tankemønster og derfor ser det heller ut som noe uoppnåelig men fatt mot en dag vil du klare det å da vil du kunne se litt av det jeg forteller deg/dere her.

Mange sier at ring til noen da å prat men jeg er ikke sånn for av å til klarer jeg ikke å ta opp telefonen eller slå det nummeret du egentlig har lyst til å slå. Hva da !
Det er kun meg som kan hjelpe meg ingen andre selv om de kan løfte opp og være tilstede er det syvende og sist deg og meg det står om.

Er vi villige til å ta opp kampen med oss selv?
Er vi villige til å gå igjennom alt det vi skal for å nå målet?
Er vi villige til å motta det rette hjelpen selv om den tapper oss for energi?

Jeg vil da være den positive å si ja . Jeg er villig til å kjempe for meg selv og forsette å skrive mine tanker ned slik at kankskje du eller dere kan se at livet er så mye mer enn vanskelige dager å tunge stunder.
Dette er ørlite dikt jeg skrev for mange år siden da jeg lette etter et fristed og et sted å sove en lørdags natt i fjellet som barn

Selv en liten stjerne lyser i mørket

og kan være den ledestjernen som

bringer deg trygt i

 havn om natten

Det er noe sannhet ved dette diktet som jeg først nå har forstått kanskje egentlig skrev jeg det til meg selv for å minne meg selv på det de dagene som er aller verst å håndtere

til neste gang : husk at du er verdifull akkurat som du er, hverken mer eller mindre

hverdagstanke

Da har jeg etter mye tanke virksomhet begynt å leke med en tanke om en bok. kanksje for å kunne levere ut noe av meg selv som vil bevares etter at jeg omsider trekker inn snorene, men kanskje også for meg selv.
mange titler har blitt klare for meg men det er en som skiller seg ut og som jeg tror jeg vil spinne videre på.

 

Pilgrimsverden

skrittene frem som ble veien tilbake

 

 



Dette har jeg nå tenkt over en stund og egentlig tror jeg denne boken vil være slik at den aldri egentlig vil bli ferdig å fullført før den siste snoren ryker men jeg vil prøve å få skrevet ned alle mine tanker og rariteter slik at jeg kanskje på den måten kan være til nytte etter jeg forsvinner.

Ellers så farer mine tanker et sted der ute mellom daglige gjøremål å en febrilsk leting etter gamle fotefar i tinn område . på den måten holder jeg tanker utenfor når alt blir så tungt men lyset fra røldal skinner i hjertet mitt enda . tenk at det finnes slike mennesker der ute. Jeg håper med mine ord at du der ute vil føle deg sett og hørt, du er en skapning med verdi for alle mennesker har verdi . jeg er vel på mange områder blitt slik at jeg bruker min tid på å hjelpe, se og høre for jeg vet selv hvor mye det betyr i en tung stund at noen ser eller bare har tid til å høre men av å til kan hjelpen også være rent praktisk.
slik er det nå engang at det finnes mennesker med et slikt hjerte for andre mennesker å jeg tror ikke at det er noen sykdon , heller et tegn på styrke

så fortsett dere der ute, hold ut og tenkt positivt.

Pilgrimstanker 2012

                                                          bilde er tatt fra dyreskar

 

 

Årets vandring ble til en ny begivenhet. Jeg hadde gledet meg et helt år til denne turen og hadde ladet opp å trent for å klare å få mest mulig ut av turen selv om jeg visste at kroppen ja den er vel relativ utslitt.  Da var dagen kommet og jeg skulle reise magen var i full blomstring med både sommerfugler å vepser. Livet i seg selv er så skjørt som en kvist knekker når man tråkker på den. Dette året har tankene flydd fra det ene stedet til det andre . det første som møter meg er mine vandrings venner som med ekte glede vender seg til meg og smiler, det føles så varmt og så er det plutselig i gang.

Grunge kyrkje alle var kommet og jeg surra rundt for å se hvem som var der i år samtidig som jeg hadde med meg en venninne som jeg veldig gjerne ville vise disse fantastiske menneskene til . det var godt å komme tilbake til grunge etter ett helt år vekke. Kirken sto der like farlig og fordomsfull som før men jeg var ikke den samme i år hadde jeg enda mer i ryggsekken min enn det jeg hadde i fjor. På sekken min hadde jeg festet to engler den ene som jeg har fått av min støttekontakt sånn at litt av henne var med og den andre som jeg kjøpte i danmark i håp om at det skulle virkelig funke denne gangen.

Da jeg entret kirken kom allikevel tankene til meg om hvor skitten og uren jeg er og hvor jeg følte meg ussel å liten og mindeverdt enn alle andre man får jo slike tanker når man legger ut på en slik pilgrimstur hvor mennesker gjennom flere århundre har gått for å få tilbake noe fra en som tilsynelatende skal være så god å barmhjertelig men som for meg er uoppnåelig.

Jeg tenkte nok mine tanker når de ordene kom « gå i fred» jeg vet jo at jeg ikke går i fred men går for å få fred i en ellers så urolig kropp og et tankefullt sinn.

Men når jeg hørte den varme røsten til Eilev så følte jeg meg trygg denne mannen som ikke lenger er fremmed for meg men har blitt en god venn og en utrolig støtte.

Inne i meg visste jeg at denne hyrden ville meg noe godt og ville aldri gjort noe som ville ha skadet meg så tryggheten vokste i samhandling på fjellet.

Turen startet å kroppen bare sitret til endelig å få startet på årets viktigste tur .

Var ikke lange biten første tur å det visste jeg så jeg tok det med ro men jeg kjente gleden som spredde seg ut inne i hver eneste del av meg , på kvelden ble jeg sittende å grue meg til dagen etterpå akkurat som året før selv om det i fjor ikke var helt ille så husket jeg med skrekk første året hvor jeg følte jeg holdt på å dø flere ganger på nettopp denne dagen . da jeg gikk å la meg kjørte hue : vill jeg klare å presse kroppen min så langt i år ? vil jeg kunne fullføre. Det var det store spørsmålet for jeg visste jeg gikk på opplagret energi da jeg har vanskeligt for tiden å holde maten nede men jeg ville ikke vise det så spiste gjorde jeg .

Så kom dagen hvor vi skulle begynne jeg var allerede kvalm og ikke hadde jeg sovet men viljen i meg er sterk så jeg tok på meg smilet å dro av sted på dagens vandring.

edland – vågsli

Først til skolen å så opp og opp og opp, men var ikke den bakken brattere i fjor kan jeg ha husket så feil hmm jeg skjønte ikke mye da jeg gikk oppover lia mot grusveien nei den var ikke brattere men jeg må ha fått bedre kondisjon ha ha det har funket det jeg har gjort. Jeg gikk oppover å jeg kjente kroppen jobbet det minnet meg godt om intervall trening men varmt ble det. Skulle jeg tørre å vise armene mine eller skulle jeg forbli pakket inn, nei orker ikke. Tok av meg til singlet ja da både flesk å gamle sår viste seg fra sin beste side men ingen sa noe så utroligt deiligt kunne jeg virkelig gå her å få luft på kroppen min uten noen stygge komentarer nok en wake up .

Turen var helt fantastisk men merket jeg brukte mye energi på å passe på venninna mi som var med meg , egentlig skulle hun være der for meg fordi jeg var usikker å trengte noen som kunne stoppe meg om jeg ble så dårlig at det ikke ville være forsvarlig å gå lenger men en dag skulle jeg klare.

Vågsli – ulevå

Dette er en så fantastisk tur i fjellet og jeg gledet meg til å komme meg opp til den fantastiske utsikten som det er der oppe. Litt tungt var det da men kroppen var allikevel helt fin . det føltes så godt å få gå der i fjellheimen nok en gang men det er klart tankene flydde mens jeg gikk der. Plutselig var jeg der oppe i skaret og sannheten kommer piskende inn i hjertet som piler i et uroligt sinn. Nye spørsmål kom opp i det jeg så den utsikten på toppen : er dette en forsmak på himmelen, jeg slo den tanken fort ihjel før vi begynte å gå ned igjen. Egentlig hadde jeg lyst til å bli sittende der oppe for det er så vakkert å tankene kom blir dette siste året eller ikke, men eilev ser meg å vandrer sammen med meg et stykke. Han forstår meg og han ser meg og det er føles så godt .

Fellesskapet der i fjellet er fantastisk og man merker vennskapet veldig tett på kroppen å dette er også slitsomt for jeg er ikke vant til det, men allikevel føles det godt hvorfor vet jeg ikke.

ulevå –svandalsflona

Jeg begynner å bli sårbeina å formen er ikke på topp i dag. Smertene brer seg i kroppen men vil ikke vise noe så jeg kler på meg smilet å prøver å være possitiv. Da vi skulle gå opp til tunellen grep angsten tak i meg og angsten vant så jeg valgte å gå på veien i stedet for å prøve meg på stien ja ja pingle tryne tenkte jeg, men i stedet for pingle så kunne jeg lose de andre opp til dyreskar. Den plassen er blitt noe spessielt og den er så storslått med utsikten ned. Jeg satte meg ned å tenkte stille her kunne jeg ha bodd snø eller ikke snø men så heldig er man ikke at man er foræret en slik plass men har lyst til å gå der flere ganger. Dette året fikk vi gå hele turen wow tenke seg det å gå så langt men allikevel være full av energi selv om kroppen sier nei med store bokstaver. Når jeg gikk der på tunell taket så var det nokså gøy tenk bare på hvor mange mennesker som nå var under meg heheh ja det skulle de likt å visst tenker jeg. På kvelden spilte jeg for dem de skulle bare visst hvor mye det krevde av meg men jeg skal bære den grønne buffen med stolhet.

Svandalsflona –røldal

Uken går så alt for fort og nå var det siste etappe, snart skulle dette eventyret være over .  vi startet å gå beina ja de holdt enda uten gnagesår men må jo innrømme at jeg ble sårbeint men det må man da forvente av en slik tur. Den er vakker denne siste etappen også men den er også veldig sårbar. Tankene sluttet ikke å surre den dagen eller det var vel egentlig ikke tanker men mere en refleksjon. Ved hytta skulle vi da nok engang gå i stillhet og mens jeg gikk der ble røldal mer å mer synelig i horisonten å tårene ja de rant mer og mer. Så var veien der å jeg visste målet mitt var nesten nådd snart skulle jeg måtte reise tilbake å se sanheten i øynene nok engang men ikke enda det var enda 2 km igjen å gå. Jeg tok på meg sekken å vandret videre så skulle vi samles like før kirka tårene var ikke lenger små men store alt ble bare så sterkt. Jeg nådde mitt mål jeg hadde klart det legen sa jeg ikke ville klare men var dette siste gangen jeg skulle få se denne vakre kirken, var dette siste gangen jeg skulle føle meg som verdsatt. Skulle dette bli mitt siste minne av mine vandringsvenner. Men igjen denne diakonen der å vandret sammen med meg, de ordene han sa til meg meg vil jeg bevare i hjertet mitt for bestandig.

Røldal stavkirke

Pilgrimmene går tre ganger rundt kirka, hvorfor tre ganger jo på grunn av den hellige tre enighet : fader, sønn og den hellige ånd. Når vi gikk inn i kirken ble ikke tårene borte, jeg satt å kikket opp på korset som en gang skulle ha gråti men ingen tårer dette året heller men kanskje gråt jeg nok for både meg å det tre korset. Diakonen kom ned å ga meg et tent te lys. Dette lyset er tent for deg og jeg håper at du i vanskelige tider kan ta frem lyset fra røldal. Det gjorde ikke saken bedre, ingen har gitt meg et tent lys før og sagt noe sånt til meg var jeg virkelig så grei at jeg hadde fortjent et lys. Tankene for gjennom meg i en rasende fart og egentlig klarte jeg ikke å snappe opp noen tanker heller for vaskemaskinen var i gang. Det varte ikke så lenge så skulle vi ut å spise middag på skyss stasjonen men igjen kom det fra diakonen : fred være med dere. Jeg tenke vet han ikke at freden er så langt borte men freden var ikke så veldig langt borte for den var der i fjellet, der oppe er freden og gleden . en uke kan jeg jeg ha fri, fri fra alt som ellers tynger meg ned.

 

Refleksoner og lærdom

Det blir tungt å komme hjem etter å ha vert her en hel uke som gikk så altfor fort. Men jeg vil ta med meg ordene og varmen som et kjært minne. Ordene som varmet mitt hjerte og varmen som gjorde meg så utrolig godt. Disse fantastiske mennesker som til daglig blir håna og fryktet nettopp disse er meg så kjære.

 

 

                                                        Det finnes

Det finnes et sted der oppe i fjellet hvor diagnoser

Blir til intet og sykdom ikke har noe å si.

Der oppe kan man finne fred

Gjemt i et glimt.

 

Det finnes noe vakkert bortgjemt og glemt

Der inne lengst borte fra virkeligheten

Der minner blir til blomster og

Varmende vinder i vinternatten.

 

Målet er nådd for denne gang og igjen

Vender jeg tilbake.

Jeg snur meg og ser meg ikke tilbake

I håp om at mørket ikke finner meg.

 

Jeg vil la lyset fra Røldal skinne

Når mørket faller på

Så vil jeg igjen kunne minnes

Det lille lyset som ble gitt

av godhet.

 

 

lærdommen ble i år at man skal holde fast i håpet og positiviteten selv om man ikke alltid orker det.

 

Til slutt vil jeg få takke alle dere som var med meg og vandret.  Dere er fantastiske mennesker og jeg vil også takke dere for at der oppe i fjellheimen er jeg ikke et omvandrende diagnostisert null

Men Kine

 

Tusen takk til diakonen Eilev Eirikstein som nok engang lot meg få være med.

 

 

 

 

sommer, sol og regninger

ja da var den tiden på året igjen, det er den tiden man oppsummerer sine økonomiske deler etter en flott sommer. noe som slår meg er hvorfor skal behandling som ikke funker være dekket og behandling som funker ja det må man betale for halooooo er det bare jeg som reagerer her.

åpnet min postkasse å fant ti søte små gule regninger som ventet på å bli betalt fra hmm nettopp behandling i tillegg til alt annet så må jeg nå nok engang revurdere om jeg faktisk har råd til å fortsette i denne behandlingen som jeg er veldig fornøyd med . jeg fatter ikke jeg ! hvorfor er det slik at jeg må velge om jeg har råd til å holde meg frisk og en annen med hjertefeil bli påprakket den beste behandlingen med bare å betale for sine medisiner helvete hell er jeg da ikke like mye verdt som han som fikk hjerte problemer.

i tilegg til mine søte små gule, ekle og dumme regninger som vokser i en uhyre fart så vet jeg jo at i min behandling vil at jeg skal være sosial og at trening er livsviktig ja det er alfa og omega for meg men det er jo ikke gratis . hvis jeg da ikke vil trene fingern til dakapo på eldresenteret da .

ja ja det er vel bare slik det skal være det ene problemet etter det andre men der tar de feil jeg mister ikke motet av den grunn . skal nok klare det jeg må jo slanke meg allikevel hehehhehe

Et år er gått siden den tragiske ulykken på utøya å tanker kommer til meg . Har vi lært noe av denne hendelsen? har vi mennesker virkelig forandret oss?

jeg tror vi mennesker ikke har forandret oss men jeg tror de som opplevde og erfarte ble forandret. Dette grusomme som skjedde sier vi til hverandre ja det var grusomt men hvorfor skal det et massedrap til for å vekke opp våre følelser av empati. hva med han som ble drept på oslos gater fordi han bare var der til feil tid, hva med hun som sto i en gate å satte sin siste sprøyte på grunn av at ingen så henne. Er de ikke mennesker ? men de blir sjelden snakket om. Det undrer meg mye at vi mennesker må ha en felles opplevelse av en hendelse for å vise medfølelse. Hun som sto der i gaten hadde også en familie som brydde seg om men hvem var der for dem det er nettopp slike spørsmål som kommer på en sådan dag som dette har blitt. I fjor var jeg på ferie når dette kom over nyhetene å jeg kunne ikke tro mine egne ører å jeg tenkte på alle disse ungdommene som måtte oppleve dette tragedie og deres familier og jeg var med på det som skjedde for å gi min støtte til dette. Men det stoppet ikke der. jeg så et håp, et håp som bredde seg ut over hele landet et håp om at kanskje vi mennesker hadde lært en viktig ting å det er at alene så er man så utsatt og sårbar men sammen så er vi sterke. fellesskapet er et åpnåelig faktum men hvorfor måtte det da ta et massedrap for å få dette frem i oss.

derfor har jeg valgt nettopp denne blomsten på bildet fordi den symboliserer oss mennesker. Det finnes godhet i oss alle, både lyst og mørkt men la lyset få en større del enn mørket. Det i seg selv er ikke enkelt. Mørket har jo så mye kraft i seg at man lettt blitt dratt inn i det. Det er da håpet kommer inn, det skal skinne slik at det baner vei for at lyset skal få slippe inn å lyse opp litt i mørket.

jeg har et håp, et håp om at vi mennesker skal bli medmennesker i vårt daglige gjøremål. Gi de en klem som trenger det eller snakk med noen du vet sliter hver ikke redde for å bry dere . Det kan gi håp til neste dag og en lys stråle inn i mørket for den det gjelder.

minnegudstjenesten er ferdig på tv og snart vil denne dagen bare bli et minne i manges sinn. Men la oss ikke la felleskapet og kjærligheten bli et minne la det bli en levemåte og en kilde til nytt håp for alle oss som strever og sliter. Et nytt håp for menneskeheten som enhet.
la denne kjærligheten bli til en del av oss og la den få fritt spillerom så vil vi en dag være i stand til å si at vi klarte det.

jeg for min del vet at den dagen jeg forlater dette livet vil det bli i stillhet. Men jeg vil håpe at jeg har betydd noe for noen ............. Da har ikke mitt liv vert forgjeves.................

jeg er meg å det står jeg for

hei alle der ute da kommer det nok en oppdatering.

jeg er meg, det er igrunn veldig herligt å si. Jeg vet at ikke alle klarer å si disse ordene å samtidig være stolt av det . De siste månedene har vert helt utrolige , jeg har fått mange nye erfaringer på mange fronter å som jeg vellvillig deler med dere lesere av denne bloggen..
for det første så finner jeg meg ikke lenger i at jeg skal gå rundt med de merkelappene jeg har fått så i dag tok jeg en telefon til noen på et høyere hold å sa hør her nå er det nok. nå skal de få spise sine egne ord . jeg har bestemt meg at jeg ikke skal slutte å arbeide på denne saken før jeg blir erklært normal
helt greit at jeg har pts men det er alt å den har blitt mye mindre enn det den har vert før
jeg er ikke slik de ville at jeg skulle være. jeg kan faktisk fungere bare noen gav meg sjansen til å vise at jeg kunne fungere å det er nettopp det som har hendt meg i det siste. mitt liv har blitt snudd opp ned på grunn av noen herlige mennesker i Jazzercise rjukan. Der kunne jeg komme selv om jeg visste at jeg hadde angst men de visste ikke det å jeg klarte det med glans ikke fordi ikke nervene var der men fordi de ikke brydde seg om at det var meg . for dem var jeg et menneske å det betyr så vannvittig mye å møte dette når man kommer utenfra og inn.

Det er kanskje noe som flere lag og foreninger burde tenke på for man snakker hele tiden om at man skal inkludere men stort sett får man stygge blikk etter seg å det burde dagens samfunn være for godt til.
her er noe dere kan tenke på neste gang det kommer inn et nytt menneske i ditt lag eller forening
- hilser dere på vedkommende med en vennlig å oppmuntrende tone
- er det viktig for for laget at akkurat det mennesket kommer
- i stedet for blikk, gå å spør den personen om det er noe du lurer på
- hvordan ville du ha blitt tatt i mot
- alle mennesker har en verdighet-
- mange såkaldte rariteter kommer på grunn av usikkerhet
- gi mennesket rom til å bli trygg å blomstre

hvis alle kunne tenke slik ja da hadde det vert et samfunn med forståelse å samhold.
Jeg for min del har opplevd hvordan det har vert å være utenfor selv innenfor men det finnes ingen mer deilig følelse enn å føle seg inkludert
tenk på dette.

ellers så er det årsmøte i mental helse på søndag å jeg gleder meg til hva svaret blir . blir jeg valgt inn i region styret eller ikke . spennende det der gitt.

jeg skal hvertfal gjøre det som jeg kan gjøre for å gi psyk syke en bedre hverdag å en mulighet til å bli bedre . å dette gjelder også barn og unge og innenfor geriatri.

dette temaet gjelder oss alle uansett hva vi har vert igjennom av jævelskap eller ikke

så til neste gang .
vær stolt av den du er , husk ingen kan erstatte nettopp deg ,

aktivitet gir helse

Alle har en psykisk helse det vil si alle oss med følelser, hos noen sitter følelsene sterke og hos andre så sitter de svake men alle har de i en eller annen grad.
Det jeg vil ta opp i dette innlegget er fysisk aktivitet å psykisk helse eller rett å slett helse generelt for dette handler ikke bare om oss som desverre har havnet inn i systemet men for alle to bente mennesker.
alle er enige om at fysisk aktivitet er bra men hvorfor ikke bruke dette mer aktivt innenfor allmennpraktiserende leger. hvorfor må man bli henvist til fysioterapeuter for å få ta del i den vidunderlige medisinen som aktivitet egentlig er.
jeg sier ikke at man skal løpe ti km eller gjøre slike utrolige ting men la oss si at man begynner med et skritt av gangen hallo litt aktivitet er bedre en ingen aktivitet og det beste er at når man finner den nøkkelen så finner man en del av noe helt spesielt ihvertfall ble det slik for meg.
jeg er på langt nær ikke noe trenings menneske ikke ser jeg slik ut heller men jeg elsker å trene fordi jeg har funnet den nøkkelen som gir meg indre ro noe som ikke jeg fant før jeg regelmessig begynte hos fysioterapi. selvfølgelig måtte jeg bli kvitt hodepinen min først før jeg begynte å tenke i de baner.
men etter min første pilgrimstur " å vandre med håp" forandret det livet mitt totalt.
jeg som før var redd for å bruke kroppen fant ut av dette faktisk hjalp meg på en merkelig måte.
jeg får utløp for både aggresjon å energi å svetter slagget ut på en rar måte men etter hver gang jeg har vert i aktivitet så har kroppen min det bra å på en måte så har jeg ikke så mye surr i hodet heller.

forskerne har jo sagt det før  etter 1950 har aktivitets nivået gått ned å mengden av psykisk syke faktisk gått opp hallo er det bare meg eller ser dere også en sammenheng her
spesielt tenker jeg da på slike med min diagnose
angst og depresjon.
effekten av fysisk aktivitet som behandling metode er faktisk dokumentert så hvorfor blir det da ikke brukt mere

'Det foreligger relativt god dokumentasjon av behandlingseffekt ved panikklidelse, noe dokumentasjon ved generalisert angstlidelse, schizofreni, konversjonslidelse, kroniske smertetilstander og alkoholisme, men her er det behov for flere undersøkelser.

For individer som er fysisk friske er det ukomplisert å trene mens man bruker terapeutiske doser av ulike psykofarmaka. Det viktigste området hvor fysisk aktivitet kan virke negativt inn på den psykiske helse er alvorlige spiseforstyrrelser.
Et så enkelt og billig tiltak som fysisk aktivitet er effektivt i behandling og forebygging av psykiske lidelser, og er derfor av stor betydning for folkehelsen.

Konklusjon

Regelmessig fysisk aktivitet har gunstig virkning på psykisk helse; særlig i forhold til milde og moderate depresjoner, ved kronisk tretthetssyndrom og panikkangst. Også i forhold til generalisert angst ser man god effekt av fysisk aktivitet.

dette sier jeg ikke bare for å si det men av erfaring folkens.
jeg vet det ikke er enkelt å gå på studio eller melde seg på noe men hallo en tur i skauen alene eller med hund eller en venn , frisklivskontakt eller støttekontakt
ta tak i det å du vil se at du vil høste bivirkningen av det du og
foresten vest telemark har gjort det nå er det andres tur til å gjøre det
pilgrimstur :
dette er et samarbeids prosjekt mellom helse, kultur, psykiatri og alle andre som vil være med jeg skal ihvertfal arbeide for at øst telemark også skal få kunne delta i en slik helsefrembringende vandring som denne er. når ting er godt tilrettelagt og planlagt finnes det ingen hindringer for noen
å husk at på fjellet er vi alle like
er ikke det en hærlig tanke
vil slutte her med å sitere noen ord jeg har hør.
"hvorfor sitte inne, når alt håp er ute "

Dialogkonferansen for verdensdagen 2012

I dag var jeg på bø hotell for årets dialog konferanse for verdensdagen for psykisk helse.
Det hele startet kl 10,00 0g sluttet 15,15
årets tema er : vær med ! spre kunnskap og snakk sammen.
Dette er for det første myntet på ungdom men dette er et tema for alle både ung å gammel.

Lærte mye possitivt i dag å en av de tingene er Hva er det gode liv?
det i seg selv er avhengig av person til person.
Jeg har tenkt litt på det hva er det gode liv for meg jo

1. samvær med andre mennesker
2. bli sett å forstått.
3. føle trygghet.
4. være ute i naturen alene med hundene eller sammen med andre.
5. venner.
6. å ha noe å gå til i hverdagen
7. trening.

jeg kunne sikkert ha skrivd mye mer men tror jeg har fått med meg det essensielle. selvføgelig for å nå dette må mye være på plass det vil si at jeg skal gjennomgå traume terapi, det er noe som jeg sliter med å fighter for å få igjennom i dag. Kanskje jeg kjemper så mye fordi jeg i meg selv har blitt sterkere å ikke lenger ønsker å gå rundt som et offer . Jeg vil videre og jeg vil på sikt ville kunne leve minimalt på piller eller helst uten piller da pillene demper selvfølgelig angsten å depresjonen men den demper også den kreative delen av meg. Det har jeg spesielt merket nå i det siste. Jeg setter meg ned for å spille å skrive men hodet er liksom ikke med . før jeg begynte på disse pillene kom sangene på rams å jeg var stadigvekk i kreativ modus men nå føles det ut som om jeg må presse det frem å det blir ikke riktigt.

det med åpenhet om psykisk helse er jo så viktig å kanskje viktigere nå enn noen gang . Dette er selvfølgeligt også avhengig av det kommunale tilbudet . Det er ikke for ingenting at Telemark topper på antall bruk av psykofarma. Dette er noe som man burde gjøre noe med både lokalt å sentralt. Der er jo også sykehusene en god pådriver når det gjelder tabletter som dette og som terapi men piller burde ikke være noe man skal ty til men helder til hjelp i faser etter min mening da. Det må da være bedre å finne løsninger enn å ty til kjemiske virkemidler.

Vi snakket også om forebygging noe som ligger meg ganske så sterkt. for jeg er nokså sikker på at mange psykiatriske pasienter ville vert bedre om forebyggingen hadde vert en realitet. men hvordan forebygger man da psykisk helse. Jo jeg personlig tror mye forebygging ligger i ordet medmennesklighet. Men selvfølgelig også at skoler, barnehager osv har øynene åpne å ikke lukket.

psykisk helse er noe alle har, det er bare ikke alle som er klar over det .
jeg har en psykisk helse som er under bearbeiding
å jeg vet jeg har kommet et langt stykke på veien jeg må gå men har fremdeles et langt stykke igjen
men mist ikke motet, det finnes håp for oss.

stå på ... tenk possitivt , bare prøv med en tanke om gangen .

medmenneskelighet

Før jeg starter på denne vil jeg at dere skal tenke over noe "ikke se meg som jeg var, men se meg som den jeg kan bli"

Dette er et omfattende tema Hva er medmennesklighet? jo å være et med menneske betyr at man er akkurat det et menneske som er med. Det finnes så mange mennesker rundt omkring i vår nærhet hver dag som sliter å som ser etter den ene lille muligheten som gjør livet den dagen verdt å leve. Dette er ikke bare de hardbarka narkomane eller de man ser på puben sent på kvelden , dette er helt vanlige mennesker. Mennesker som har sin jobb eller er tilsynelatende suksessfulle eller det barnet som ikke lager det største opprøret. De er mennesker med et liv å leve. Personlig tror jeg at hvis man bare lukker opp øynene så kan vi forandre verden, ikke forandre den på den måten man tenker på men med et skritt av gangen. Hvis man ber en på middag som trenger det kan det forandre det menneskets måte å tenke på å dermed har man skapt en liten forandring men hva skjer om vi alle gjør dette jo da er jeg sikker på at med tiden så vil de fleste psykiske problem ikke ha en relevans lenger . Hvorfor skal vi som samfunn bare sitte på gjerdet å vente på at samfunnet tar i et tak. Vi tenker som oftest slik at det er ikke vårt problem, jo det er vårt problem at vi er selv opptatte mennesker uten øyne for andre mennesker enn de nermeste.

Jeg har tenkt på dette i hele natt å jeg må være ærlig å innrømme at jeg har vert selv opptatt av å til det er menneskeligt men jeg har også et valg når jeg går ut at jeg ser de menneskene som jeg møter. Ved å spre litt glede eller godhet rundt meg kan jeg få være en del av noe større det vil da si at mitt liv ikke er så meningsløst som jeg trodde det var. på mange måter er jeg heldig fordi jeg står oppreist på mine to bein da jeg burde være nedtynget i møkk. Jeg kunne ha vert narkoman eller alkoholiker for jeg har prøvd men på grunn av noen få så tok jeg et valg om at uansett skulle jeg ikke synke så langt ned at hele livet var blitt ødelagt.

Dette har jeg tenkt mye på igjennom alle mine pinsler å problemer fordi at jeg kan faktisk gjøre en forskjell for noen, selv om jeg kanskje ikke tør å banke på elller ta kontakt så kan jeg gi bort et smil eller bare ved å være tilgjengelig her på nett for alle mennesker . ikke bare de med psykiske problemer men for de mennesker der ute som sitter der å gnager å skulle ønske de hadde noen å snakke med så er jeg her. Jeg aviser ingen å ikke et problem er for lite. Ensomhet kan være så mangt å jeg vet hvordan det er å føle seg uelsket av alle men husk selv om du sitter der med den følelsen så er det ikke sikkert at den følelsen er korrekt. Jeg tror å jeg har fått erfart om man bare tør å stå frem med det man er vil man få possitive tilbake meldinger tilbake, jeg vil ikke si at det ikke krever noe av deg for da lyver jeg. Det å kunne faktisk tørre å stole på det andre mennesket er et kjempe skritt å ta men om du gjør det vil du se at det finnes faktisk mennesker i denne verden som vil deg vel å gjennom disse menneskene kan du være en del av noe mer enn den lille aksen som man spinner rundt.

Det er da på høy tid at med menneskelighet blir en handling i stedet for bare et ord i det norske språk la oss gjøre det sammen så vil man se at man får så mye mer igjen enn det man gir. la oss for eks ta det barnet som går der for seg selv, finnes det da ikke nok kjærlighet i et menneske hjerte for å elske det barnet selv om det ikke er ens eget . Hvis du elsker det barnet vil du ikke bare forandre det barnet men forandre et helt liv .
Så jeg håper at man tar samfunn etter samfunn og kommune etter kommune å skaper noe godt i denne ellers forferdelige verden.

til neste gang "stå på der ute" det finnes gode mennesker , det er bare å åpne opp

barns traume og dets ringinnvirkninger

Som barn er vi hjelpesløse små mennesker det er viktig at man selv forstår dette. for barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep kan reaksjoner (som er helt normale) komme med engang etter sjokket har gitt seg eller det kan la seg påvente i opptill flere år. Slike reaksjoner kan bli det de kalle dissosiative det vil si at man har en virkelighets flukt. Dette er helt normalt og en måte å overleve på å ikke tegn på sykdom men burde være en pekepinn for systemet slik at man kan få den rette hjelpen for det grunnleggende problemet. Hvis i tilegg disse traumene gjentar seg over et lengere tids spenn vil det lett føre til uhensiktsmessige mønster som fortsettes selv om den ytre situasjonen er endret (dette er også normalt) Det vil si at man reagerer og gjør ting som andre mennesker ikke forstår men som er en stor del av hverdagen til et menneske meg overgreps bakgrunn og dette er heller ikke en lidelse som man skal måtte bli medisenert for men en faktisk reaksjon som kroppen og hodet har. Alle reagerer forskjellig noen kan reagere med et fryktelig sinne andre som meg selv går inn i seg selv å blir der inne et sted hvor man er relativ trygg.
Dette er alle ettervirkninger av et traume og ikke en diagnose

1. sårbarhet, frykt og angst;

Dette er en kroppslig reaksjon som til tider kan være vond å vanskelig å håndtere da i mange tilfeller man ikke er klar over at det faktisk er angst å ikke hjerteinnfarkt. sjelvinger i kroppen å svette, pusteproblemer å gjerne klarer man ikke å si noe om hva som skjer fordi strupehodet har lokket seg. det jeg kan si om dette er at man overlever denne problematikken , hvis du som leser dette er usikker på om det faktisk er angst du har så kan du prøve når dette kommer å kontrolere pusten din det vil si at du tenker over din egen pust . Ja jeg vet dette er overhodet ikke enkelt men med øvelse så går det lettere å man klarer å gjennkjenne tidlige symtomer slik at man unngår de utrolige kjipe opplevelsene
dette går faktisk ann å leve med å det tar ikke livet av en selv om man føler det.

1. sterke minner

disse minnene kommer å går å man har ikke styring på når de kommer heller. Det kan dreie seg om bilder i hodet eller små filmsnutter som tar pusten fra en . dette vet jeg ikke selv hvordan man kan gjøre noe med men jeg vet at det går ann å leve med de men det er jo klart at de blir lettere å takle med kyndig hjelp.

1. søvnforstyrrelser

jepp bin there don that.. etter hvert som tiden går så venner kroppen seg til lite søvn. noe som hjelper meg mye er å ta seg en natte tur slik at man slipper å kvele seg sjøl med sine egne tanker . Bruk gjerne musikk på ørene da det har en possitiv innvirkning på tanke virksomheten i hue vårt

1. skyld/selvbebreidelser

Dette er det man sliter mest med tror jeg eller det er vel barte toppen av isfjellet. Det som er viktig her er å faktisk tro det andre sier til oss..Det er ikke vår feil Feilen ligger hos det er de menneskene som er så forbanna idioter at de ikke skjønner at de skader et menneske for livstid. Det er der skylden skal ligge å der er det forbudt å fiske skjønner. Det er ingenting hverken jeg er du kunne gjort for å forhindret dette. VI VAR BARN og VOKSNE  i en forferdelig situasjon som egentlig aldri burde ha skjedd . dette er ikke vår feil å det er jaggu på hø tid at vi skjønner dette men det gjør vi ikke så enkelt er det ikke. For dette ligger så dypt i oss at hvis vi skulle tenkt slik nei det går ikke . Jo med kyndig hjelp men dette kan man IKKE klare alene. selv om vi er veldig flinke til å klare oss

1. unngåelsesadferd

ja er vel ikke så vanskeligt å forstå er det vel. å stikke av er enklest mulig det

1. konsentrasjonsvansker

ja hallo veldig lett å konsentrere deg når hue er som en vaskemaskin å du er febrilsk på leting etter den rød sokken

1. sinne

ja da er du heldig de fleste vil nok si det at de tok fra oss sinne den gangen de holdt på det har liksom blitt borte

1. tristhet

dette kjenner man seg godt i . men for mange er glede også der i aller høyeste grad å mange som meg lever av den indre gleden vi har i oss. eller den indre gaven til å se alt morsomt men dette er jo også en slags virkelighets flukt er det ikke?

1. kroppslige reaksjoner

her kan det komme en liste så lang som et vondt år. men tror ikke jeg skal gå inn på alle de her men du kjenner deg selv best å du kjenner kroppen din. det er svært viktig at du og din kropp skjønner at det er helt normalt at kroppen reagerer selv om hue ikke gjør det. Det er ikke et sykdoms tegn eller et tegn på at man har tippa over til den andre siden. nei heller en pekepinn på at kroppen vår faktisk er normal ...hadde bare leger å offentlige skjønt dette

1. regresjon

ja det har noe med den fiskingen da burde satt opp et skilt med fisking forbudt

1. vansker med sosial kontakt

er vel ikke så rart det heller . Jeg stoler ikke p¨å så mange å det tror jeg ikke du gjør heller men dette kan man lære seg sakte men sikkert men da er det veldig viktig at man har et nettverk som er til å stole på rundt en. å har man ikke det nei da blir det desto vanskeligere å takle

1. menings og verdi endringer

Jeg har mine meninger ja de er påvirket av min fortid . å mine verdier er kanskje anderledes men de er ikke desstruktive . jeg gjør dette fordi jeg ønsker å se mennesker reist opp igjen fra den søla de er i . Ikke fordi jeg skal føle meg noe bedre for det er jeg ikke men fordi du skal kunne føle deg litt bedre . Jeg er her for nettopp deg det er vel slik mine verdier har fått sin endring men man er stadig i endring selv om disse verdiene tror jeg ligger latent i oss alle.

1. lek (gjennspilling) av hendelsen

dette skjer hos barn ikke hos voksne hallo hvorfor skal vi leke men dette er vel noe skole apparatet burde ta tak i spør du meg . ja barnehagen også

ptsd
uff dette ordet da . post traumatisk stress lidelse
ja dette er en diagnose men den er overkommelig å det beste er at man kan bli helt frisk av den hvis man har det rette apparatet rundt seg. Jeg synes det er rart jeg at skolen ikke tok tak i dette men de er vel blinde ellers så turte de ikke

Til slutt vil jeg også si at for meg har musikk og sang vert overlevelse det å kunne spille har gitt meg en utrykksform selv om jeg ikke har hatt ord på ting har jeg hatt toner på ting

Hvis du fikk problemer av å lese dette beklager jeg så mye men send meg gjerne en mail så skal jeg kontakte deg tilbake det lover jeg. om du har spørsmål også så ikke hver redd for å ta kontakt jeg biter ikke å er heller ikke farlig. jeg er som deg

livssyn og psykiatri

Hvor mange ville ha fortalt sin psykiater at man har en tro en tro på noe man ikke ser en tro på at det finnes noe godt utenfor deg, dette har jeg tenkt på mang en gang at hva ville skjedd hvis jeg sto der å sa at jo da jeg har en slags guds tro men den er kan ikke så rosenrød som de fleste vil ha den til å være.
jo da jeg har da nevnt det for en del men hver gang får jeg det blikket "å jaså er du kommet dit nå" hmm " er du blitt verre nå" hm nei jeg har på ingen måte blitt verre eller forandret meg på noen måte selv om jeg kan si at jeg har en guds tro.

jeg vil ikke gå inn på så mye ang tro i dette innlegget men måten helse vesenet mottar denne troen på , jo da jeg har opplevd å måtte si til meg selv at jeg må stole på meg selv ja jeg må det. Men går det da ikke ann å forstå meg da jeg sier at "ja jeg prøver å stole på meg selv men hvordan kan jeg det når jeg ikke kan si med sikkerhet at jeg vet hva det å stole på er . Det er en annen sak av baksiden å hvor kommer da troen inn i bildet . En mann fortalte meg engang at jeg var en sann pilegrims skjel fordi jeg klarte å se hva han så og jeg klarte å forstå likheten mellom han og det jeg har hørt . jeg så det ganske klart at han var den hyrden som samlet alle disse små lammene å gikk det en utenfor stoppet han opp å ventet . Alle vet den historien fordi man har hørt den men jeg så sammenhengen mellom han og historie mulig jeg tar feil å at det bare en av mine rariteter men denne mannen ga meg noe mer han gav meg håp. Er det da så galt " det kalles jo vandring med håp" å det er rett å slett fordi at på den turen selv om hvor langt nede man er så reiser man hjem en erfaring rikere og på en måte kan jeg si jeg ser gud i fjellet og blomstene, fargene men jeg ser ikke det jeg har fått med meg av ballast i livet.

man prøver febrilsk å finne det stedet man passer inn det vil si kirke, menigheter eller annen aktivitet jeg for min del søkte lærdom å jeg søkte sannhet fordi jeg hadde ikke funnet den selv. Det ressulterte i at jeg har fått mitt eget bilde av hvem gud er . Er han farlig, vil han meg vondt, hvorfor sier han en ting å gjør noe annet, hvor er han, er han sånn de sier han er,

da jeg var med innenfor dette ble jeg stadig spurt om jeg hadde hørt hans røst : jeg kikket på de å ville bare si "hallo jeg er ikke shizofren jeg hører ikke stemmer " jeg er bare overaktiv i min redsel men det ville ikke de høre på i stedet for skulle de be synden ut av meg.
ok det jeg følte var synd i deres øyne

i det seinere etter å ha møtt denne pilegrims mannen og snakket med andre så kan jeg si at det er ikke slik men jeg kan heller ikke si hvordan det skal eller burde være men av å til dukker da den tanken opp "gud må du hjelpe meg gjennom dette"

men psykiatrien vil nok bare sette en ny diagnose på dette synet her . men det finnes jp psykologer og psykiatere som har en bredere forståelse for slike ting så derfor må man tråkke varsomt å forsiktigt i apparatet .

Jeg tror nok at alle mennesker om man er kristen eller ikke kristen har en guds forståelse i seg.
å det er ingen sykdom eller tegn på en sykdom jeg mener å tror at det er sundt å kunne tenke av å til på de store spørsmålene som hvorfor man er til for igjennom det spørsmålet gir man seg selv rom til å ferdes i det store å hele

når dette er sagt så vil jeg også si at det finnes et prosjekt på modum bad som ikke lager nok et problem bare fordi du har kanskje blitt indoktrinert av de du har rundt , Å det i seg selv er verdifullt

da gjennstår det bare å si " stå på der ute" du har mer krefter enn du tror selv at du har

Åpenhet

Jeg er veldig åpen når det gjelder min mentale helse å det hjelper andre i sitt møte med psykiatrien. Det er ikke alle steder som har et like godt utbredt psykisk helsevern selv om det er reformer som tilsier at man i dagens samfunn skal være nok så oppdatert innefor psykisk helse .
Mange vil nok mene at der de bor har et bra å tilfredstillende psykisk helsevern men dette gjelder ikke for oss alle. Jeg for min del håper på å få den hjelpen jeg trenger for å komme meg ut av min "sinnslidelse"som de kaller det men jeg er dog ikke klar på det temaet enda . Jeg personligt mener at de har tatt grundigt feil av meg . Det er en stor forskjell på pst å personlighets forstyrrelse.
det er dette jeg vil gå lenger inn på i dette innlegget.
personlighets forstyrrelse har mange side grener å som dere kan få lese på eventuelle epikriser er disse ordene

Shizo typ
shizo soid
shizofren

og i tilegg til disse får man gjerne trøkt på et tillegg. for eks shizo typ med psykotiske tendenser eller som i mitt tilfelle så ble det med umodne tendenser . nå er ikke jeg helt sikker på hvilken av de shizoene jeg hører inn under men jeg er ganske klar på en ting å det er at ... man har da lov til å være umoden på ting man ikke har hatt muligheten til å lære i livet. Det vil da si at jeg spør mye fordi jeg ikke har fått den nødvendige bagasjen i livet som de fleste har fått med seg , men i tilegg på andre områder kan jeg vil si at jeg er mer utlært enn de fleste på min alder er .

Dette må jeg bare si at dette er som oftest en diagnose som visse mennesker får av psykiatrien fordi du ikke passer inn i en spesiell type diagnose det vil si at din adferd styres av andre ting enn det som er påkrevet innenfor det arket du får ved innleggelse. Dette i å for seg er et ark som man må svare ja eller nei på uten å få en mulighet til å skrive en forklaring til hvofor nettopp du svarte ja eller nei på det ene spørsmålet som skulle pekje ut din diagnose akkurat den dagen du ble spurt om den.

Jeg vet at det er flere med meg som har opplevd nettopp dette og jeg arbeider ganske pågående med å få det til at man i stedet får slike blekker med en hel haug spørsmål så kan man heller ta denne spørrerunden opp i innkomst samtalen slik at du får den muligheten til å forklare deg
da vil mange diagnoser som denne gå opp i løse luften å forsvinne . slik ser jeg det da jeg kjenner en del mennesker som skal tilsynelatende være veldig tungt syke men som meg har blitt misforstått av systemet fordi man er redd for det mennesket som sitter ovenfor en å hvordan skal man svare korrekt på en blekke med papir første dagen man er på et nytt sted med nye mennesker hallo er det bare hos meg det lyser opp en pære som sier varsko her

ja ja det var dog det jeg ville formidle for denne gang men for de som leser
stå på å ikke gi opp en dag skal vi klare dette

ps for de som trodde dette var en deppe blogg det er ikke det . er ikke derfor jeg skriver men etter forespørsel fra mennesker som ønsker å komme seg frem i systemet