kasetten fra en annen tids epoke

Jeg drev å ryddet her i dag i noen pappesker som jeg egentlig burde ha ryddet for lenge siden men det ble da gjort i dag. Helt nederst i den ene pappesken lå det en gammel å ganske sliten kasett. jeg tenkte vel med engang at dette var da bare søppel men nyskjerrigheten drev meg så langt at jeg gikk ned i campingvogna som står utenfor for å finne ut hva som skjulte seg av toner på denne gamle saken. Den var tydeligt blitt spilt mye for det skurret i førsten men så kom det noen toner ut fra den og jeg satt å lytta for noe inne i meg kunne huske hvor jeg hadde hørt denne musikk fra før av. Den sangen som sto på var "just a closer walk with thee" jeg vet ikke hvem som sang eller hvem som spilte men jeg hviste hvem kasetten var sin. Jeg vet min mormor ikke kunne engelsk så hvorfor hun hadde denne vet jeg ikke mulig hun har fått den i gave eller noe sånt i den dur for når jeg så litt videre på kasetten etterpå kunne jeg se det sto sigrid k på den . Det er rart at man av slike små ubetydelige ting som en kasett kan få en minnestrøm til å komme. Denne kvinnen som til tider var veldig streng men real og full av historier kunne finne på å ha en kasett som ikke var på norsk hehe. hennes favouritt var vel i sin tid det hun kalte broder Åge og etterhvert ble det også Sputnik uff husker øra svetta hver gang det kom fra en liten kasett spiller på kjøkkenet "våren kommer nå" men jeg sa det da aldri til henne av respekt for henne. Den respekten den lille gnudde dama hadde var enorm. Når hun sa en ting ja da var det slik uansett riktig eller ikke må jo le også . Hun var dog et kjøkken menneske jeg tror ikke at stua ble så mye brukt hvis ikke hun hadde gjester da.  Det jeg husker allermest var hennes historier som til tider kunne komme om igjen på samme dagen men men jeg latet som om det var den første gangen hver gang og det morsomste er at mange av de historiene er de historiene som min sønn også får igjen og igjen .

minner er rare på en måte men så lenge man lærer seg å samle gode minner så kan man ta de frem sånn av å til bare for å kose seg. dårlige minner derimot de må man bearbeide og bearbeide helt til de blit ufarliggjort. det er vel der den største delen av vårt arbeid ligger . Bearbeiding krever tid og tolmodighet men også forståelse. Dette krever mye tid også men det går ann å komme seg ut på den andre siden med ryggen rak og hode hevet for ingen vet hva du har jobbet med , de tror de vet men de kan ikke vite før de har gått i våre sko.





Kjære venn som leser alle mine skriverier
befinner du deg i mørket så se opp å frem lyset finner du ikke på bakken.
Har du vanskeligheter men andre, slipp noen inn så vil du få mere plass selv
Føler du deg alene i dine tanker, hvor mange flere gjør ikke det.
Hver ikke redd for å gå sagte fremover, hver heller redd for å bli stående stille.


det er noe som jeg skrev på nettet her om dagen som jeg også vil gi til dere som leser her
venner er som gatelys, de gjør ikke veien kortere men de gjør veien enklere å gå.

stå på og hold ut, så lenge det er håp er det mulighet.