jeg er meg å det står jeg for

hei alle der ute da kommer det nok en oppdatering.

jeg er meg, det er igrunn veldig herligt å si. Jeg vet at ikke alle klarer å si disse ordene å samtidig være stolt av det . De siste månedene har vert helt utrolige , jeg har fått mange nye erfaringer på mange fronter å som jeg vellvillig deler med dere lesere av denne bloggen..
for det første så finner jeg meg ikke lenger i at jeg skal gå rundt med de merkelappene jeg har fått så i dag tok jeg en telefon til noen på et høyere hold å sa hør her nå er det nok. nå skal de få spise sine egne ord . jeg har bestemt meg at jeg ikke skal slutte å arbeide på denne saken før jeg blir erklært normal
helt greit at jeg har pts men det er alt å den har blitt mye mindre enn det den har vert før
jeg er ikke slik de ville at jeg skulle være. jeg kan faktisk fungere bare noen gav meg sjansen til å vise at jeg kunne fungere å det er nettopp det som har hendt meg i det siste. mitt liv har blitt snudd opp ned på grunn av noen herlige mennesker i Jazzercise rjukan. Der kunne jeg komme selv om jeg visste at jeg hadde angst men de visste ikke det å jeg klarte det med glans ikke fordi ikke nervene var der men fordi de ikke brydde seg om at det var meg . for dem var jeg et menneske å det betyr så vannvittig mye å møte dette når man kommer utenfra og inn.

Det er kanskje noe som flere lag og foreninger burde tenke på for man snakker hele tiden om at man skal inkludere men stort sett får man stygge blikk etter seg å det burde dagens samfunn være for godt til.
her er noe dere kan tenke på neste gang det kommer inn et nytt menneske i ditt lag eller forening
- hilser dere på vedkommende med en vennlig å oppmuntrende tone
- er det viktig for for laget at akkurat det mennesket kommer
- i stedet for blikk, gå å spør den personen om det er noe du lurer på
- hvordan ville du ha blitt tatt i mot
- alle mennesker har en verdighet-
- mange såkaldte rariteter kommer på grunn av usikkerhet
- gi mennesket rom til å bli trygg å blomstre

hvis alle kunne tenke slik ja da hadde det vert et samfunn med forståelse å samhold.
Jeg for min del har opplevd hvordan det har vert å være utenfor selv innenfor men det finnes ingen mer deilig følelse enn å føle seg inkludert
tenk på dette.

ellers så er det årsmøte i mental helse på søndag å jeg gleder meg til hva svaret blir . blir jeg valgt inn i region styret eller ikke . spennende det der gitt.

jeg skal hvertfal gjøre det som jeg kan gjøre for å gi psyk syke en bedre hverdag å en mulighet til å bli bedre . å dette gjelder også barn og unge og innenfor geriatri.

dette temaet gjelder oss alle uansett hva vi har vert igjennom av jævelskap eller ikke

så til neste gang .
vær stolt av den du er , husk ingen kan erstatte nettopp deg ,