livssyn og psykiatri

Hvor mange ville ha fortalt sin psykiater at man har en tro en tro på noe man ikke ser en tro på at det finnes noe godt utenfor deg, dette har jeg tenkt på mang en gang at hva ville skjedd hvis jeg sto der å sa at jo da jeg har en slags guds tro men den er kan ikke så rosenrød som de fleste vil ha den til å være.
jo da jeg har da nevnt det for en del men hver gang får jeg det blikket "å jaså er du kommet dit nå" hmm " er du blitt verre nå" hm nei jeg har på ingen måte blitt verre eller forandret meg på noen måte selv om jeg kan si at jeg har en guds tro.

jeg vil ikke gå inn på så mye ang tro i dette innlegget men måten helse vesenet mottar denne troen på , jo da jeg har opplevd å måtte si til meg selv at jeg må stole på meg selv ja jeg må det. Men går det da ikke ann å forstå meg da jeg sier at "ja jeg prøver å stole på meg selv men hvordan kan jeg det når jeg ikke kan si med sikkerhet at jeg vet hva det å stole på er . Det er en annen sak av baksiden å hvor kommer da troen inn i bildet . En mann fortalte meg engang at jeg var en sann pilegrims skjel fordi jeg klarte å se hva han så og jeg klarte å forstå likheten mellom han og det jeg har hørt . jeg så det ganske klart at han var den hyrden som samlet alle disse små lammene å gikk det en utenfor stoppet han opp å ventet . Alle vet den historien fordi man har hørt den men jeg så sammenhengen mellom han og historie mulig jeg tar feil å at det bare en av mine rariteter men denne mannen ga meg noe mer han gav meg håp. Er det da så galt " det kalles jo vandring med håp" å det er rett å slett fordi at på den turen selv om hvor langt nede man er så reiser man hjem en erfaring rikere og på en måte kan jeg si jeg ser gud i fjellet og blomstene, fargene men jeg ser ikke det jeg har fått med meg av ballast i livet.

man prøver febrilsk å finne det stedet man passer inn det vil si kirke, menigheter eller annen aktivitet jeg for min del søkte lærdom å jeg søkte sannhet fordi jeg hadde ikke funnet den selv. Det ressulterte i at jeg har fått mitt eget bilde av hvem gud er . Er han farlig, vil han meg vondt, hvorfor sier han en ting å gjør noe annet, hvor er han, er han sånn de sier han er,

da jeg var med innenfor dette ble jeg stadig spurt om jeg hadde hørt hans røst : jeg kikket på de å ville bare si "hallo jeg er ikke shizofren jeg hører ikke stemmer " jeg er bare overaktiv i min redsel men det ville ikke de høre på i stedet for skulle de be synden ut av meg.
ok det jeg følte var synd i deres øyne

i det seinere etter å ha møtt denne pilegrims mannen og snakket med andre så kan jeg si at det er ikke slik men jeg kan heller ikke si hvordan det skal eller burde være men av å til dukker da den tanken opp "gud må du hjelpe meg gjennom dette"

men psykiatrien vil nok bare sette en ny diagnose på dette synet her . men det finnes jp psykologer og psykiatere som har en bredere forståelse for slike ting så derfor må man tråkke varsomt å forsiktigt i apparatet .

Jeg tror nok at alle mennesker om man er kristen eller ikke kristen har en guds forståelse i seg.
å det er ingen sykdom eller tegn på en sykdom jeg mener å tror at det er sundt å kunne tenke av å til på de store spørsmålene som hvorfor man er til for igjennom det spørsmålet gir man seg selv rom til å ferdes i det store å hele

når dette er sagt så vil jeg også si at det finnes et prosjekt på modum bad som ikke lager nok et problem bare fordi du har kanskje blitt indoktrinert av de du har rundt , Å det i seg selv er verdifullt

da gjennstår det bare å si " stå på der ute" du har mer krefter enn du tror selv at du har