Dette blir et litt annerledes innlegg en de jeg har hatt her tidligere men det er allikevel en del av meg. Dette tema er vanskelig for alle tror jeg men dog tenker jeg på at kanskje det er vanskeligere for de av oss som har møtt slikt svik av en karakter som det jeg har gjort i mitt liv. Overskriften består av ordene TRO, HÅP og KJÆRLIGHET dette er de tre ordene som danner grunnlaget for det som kan bli det mest vakre som et menneske kan oppleve.
- Tro: Uten tro kan du egentlig ikke forvente deg så mye. Å ha tro betyr at det du gjør gir mening og at det gir deg tilbakemeldinger både positive og negative men uten disse tilbakemeldingene kan du ikke justere deg slik at du som menneske vokser. Tro behøver ikke være religiøst tilknyttet eller noe i den duren men å ha tro på at det du gjør er godt gir deg en indre glede som også gir andre mennesker en god oppfatning av deg. Men med dette sier ikke jeg at dette er enkelt overhode ikke det vanskeligste for oss mennesker er vel det å ha tro på seg selv. Dette fordi at det ligger innebygget i vår kultur at du ikke skal tro at du er noe. Derfor kan jeg ha tro på det jeg gjør ikke det at jeg gjør så mye men det er et valg jeg har tatt at det jeg gjør skal jeg gjøre for andre mennesker og jeg prøver hver dag og gjøre en forskjell for noen andre enn meg selv.Hadde jeg da tro på kjærligheten hmm nei jeg må si jeg hadde ikke det men jeg tok et valg å nektet meg selv i å la en sjanse gå meg forbi uansett om det skulle ta livet av meg så unne jeg ikke lenger bare sitte å se at sjansene forsvant. Ta det første skrittet å la ikke deg selv få ødelegge for noe som kan bli det vakreste eventyret du noensinne har opplevd.
- Håp: Dette er et vidstrakt ord som kan symboliseres med mye. For betyr dette pilegrim for det var som pilegrim jeg møtte håpet for første gang. Det å ha håp om at det blir bedre gir ringvirkninger i det virkelige liv, rart ja men fakta allikevel. For meg lå håpet i grus i mange år men etter en lang mars på fem dager i lag med noen herlige og fantastiske mennesker på min første pilegrimstur fikk jeg et snev av håp inn i livet mitt igjen og dette håpet bevarte jeg som en skatt i hjertet mitt dermed så fikk det grobunn til å vokse seg større for vært år som gikk. Jeg hadde jo et håp innerst inne om at det fantes en mann der ute som kunne passe til min spesielle og rare personlighet og som ville ta meg akkurat slik som jeg var uten å ville forandre meg. men så kresen som jeg da har blitt med årene virket jo dette som at oddsene egentlig var i mot meg men håpet var der allikevel.
- Kjærlighet: Dette kan man ikke oppleve uten at de to forestående punktene har fått lov til å gro i hjertet ditt . Selvfølgelig kan du oppleve et øyeblikk av forelskelse uten å ha de to forestående men tenker du langsiktig trenger du de to andre for å kunne åpne deg opp å legge deg sårbar over i et annet menneske sine hender. For det er det du gjør du blottlegger deg uten mur og uten dine forsvar for et annet menneske og både du og jeg vet at dette krever både mot, tro og håp hvis du skal klare det. Hovedsaken er at du finner deg en som du er sikker på kan forvalte deg på en god måte slik at du ikke blir såret på den måten som du er redd for. Med andre ord når du blir forelsket tenk med engang på hvordan vil du like å ha dette mennesket rundt deg 24 timer i døgnet for resten av ditt liv. har du en liten snev av en følelse av ordet nei så avslutt det før det eskalerer for det er slutt på at du skal ta til takke med det nest beste. Du fortjener det beste for deg.
Når dette er sagt har dere vel skjønt at damen er blitt forelsket men det stoppet ikke der . Det var en diakon som sa disse ordene til meg at forelsket kan man bli i mange men det å elske er et bevisst valg du tar. Disse ordene bar jeg med meg og jeg tenkte ofte på de ordene for forelskelse ja det er som en rus den kommer og går men å elske et annet menneske betyr at man har valgt å gjøre det man kan for at det mennesket skal ha det best mulig og vet dere jeg kan si med sikkerhet at det valget jeg har tatt er rett for meg. Det tok sin tid hele 36 år har jeg blitt før jeg fant denne prinsen av en mann som kunne gi meg det jeg aldri hadde trodd var mulig for dette startet ikke som noe annet enn en sommerferie. Det som var er at jeg møtte han på et årsmøte men måten han pratet på og hva som kom ut var så på linje med det jeg satt å brant med at jeg ble betatt . Jeg er jo blitt noenlunde pågående da så jeg tok mot til meg å spurte om facebook og om jeg kunne legge han til. Det gikk greit og vi ble venner jeg så jo på profilen hans for jeg er av den nysgjerrige sorten at denne her likte mye av det jeg likte men det var et skjær i sjøen for han ventet på en annen dame som kom fra utlandet. Jeg tok meg en lang tur på fjellet for å tenke meg om, men skulle jeg la denne her sjansen gå i fra meg eller skulle jeg da fyre løs. Jo jeg sendte han en melding om jeg kunne få sommeren og han svarte ja og dermed staket jeg ut min fremtid jeg skulle leve denne sommeren som min siste og etter pilegrimsturen skulle jeg trekke meg rolig tilbake å reise opp på fjellet med et arsenal og der skulle mitt liv ende for da gikk jeg bort men visshet om at jeg var elsket og det var slik det skulle bli trodde jeg. Etter vert som ukene har gått ble jeg mer å mer bevisst på at det var dette mennesket som var ment for meg å jeg er helt sikker på at gud har en finger med i dette. Jeg husker jeg sendte han en bønn om at hvis Gud ville vise at han brydde seg om meg som det står skrevet så ville han meg det beste og hvis ikke så måtte han åpenbare det motsatte for meg slik at jeg ikke ble så glad i denne mannen.
Men uansett hvordan jeg vrei på dette her ble denne mannen bare mer og mer vakker og mer og mer betydningsfull for meg. Skulle det bli meg uff det orket jeg ikke tenke på så jeg levde minutt for minutt å bare nøt livet til det fulle. Så kom han hjem fra jobb ganske tidlig en dag og sa han måtte prate med meg om noe alvorlig "å herregud " nå kommer det tenkte jeg. Merket jeg begynte å svette inni håndflatene men klarte å holde meg ganske rolig allikevel for i mitt hodet visste jeg at han kom til å be meg om å dra hjem. Kine sa han : Jeg velger deg vil du bli hos meg å gifte deg med meg. Hjertet mitt har vel aldri hoppet så fort i mitt liv til og med ikke under et angst anfall tankene kjørte rundt i ekspressfart uten like og for første gang kunne jeg svare ja med sikkerhet. hvorfor jo fordi jeg vet hva han sto for, jeg vet han er en pilegrim i hjertet og jeg vet at vi passer sammen for hvert minutt jeg er sammen med han kjennes det ut som et nano sekund. tiden flyr når vi er sammen og jeg kan prate med han om alt og i tillegg er han en mann med det mener jeg han er en mann ikke en pinglete fyr som bare er opptatt av hvilken hårgelé han skal bruke dagen etterpå.
jeg lever i en drøm tenker jeg ofte mens jeg klyper meg selv i armen men dette er ingen drøm skulle endelig jeg få min drøm oppfylt. Skulle jeg endelig få ha en familie tårene triller av lykke da jeg sitter å tenker på det og jeg skulle ønske at alle ventet til de fant en likemann før man begav seg ut på kjærlighetens vinger.
Det er nemlig ikke alle forhold som varer det er jeg da klar over men jeg tror dette har noe med at man ikke er klar over hva man gjør når man gjør det, gjør man et bevisst valg om å elske blir det garantert noe som vil vare livet ut.
Dette er så sant som det er sagt derfor legger jeg dette med på innlegget.
til neste gang "stay in hope"
