Om meg

Bildet mitt
Denne bloggen kommer til å handle om livet med alt som det har å tilby. jeg er aktiv i mental helse men ser på meg selv som frisk. mine diagnoser er : ptsd, selvskading, relasjonsproblematikk det vil si at jeg har vanskeligheter med å stole på mennesker. har vert ut og inn av diverse psykiatriske sykehus. Jeg vil med denne bliggen dele mine erfaringer i livet med dere videoene nedenfor er mine egne sanger utført av meg

Translate

tirsdag 28. februar 2012

Dialogkonferansen for verdensdagen 2012

I dag var jeg på bø hotell for årets dialog konferanse for verdensdagen for psykisk helse.
Det hele startet kl 10,00 0g sluttet 15,15
årets tema er : vær med ! spre kunnskap og snakk sammen.
Dette er for det første myntet på ungdom men dette er et tema for alle både ung å gammel.

Lærte mye possitivt i dag å en av de tingene er Hva er det gode liv?
det i seg selv er avhengig av person til person.
Jeg har tenkt litt på det hva er det gode liv for meg jo
  1. samvær med andre mennesker
  2. bli sett å forstått.
  3. føle trygghet.
  4. være ute i naturen alene med hundene eller sammen med andre.
  5. venner.
  6. å ha noe å gå til i hverdagen
  7. trening.

jeg kunne sikkert ha skrivd mye mer men tror jeg har fått med meg det essensielle. selvføgelig for å nå dette må mye være på plass det vil si at jeg skal gjennomgå traume terapi, det er noe som jeg sliter med å fighter for å få igjennom i dag. Kanskje jeg kjemper så mye fordi jeg i meg selv har blitt sterkere å ikke lenger ønsker å gå rundt som et offer . Jeg vil videre og jeg vil på sikt ville kunne leve minimalt på piller eller helst uten piller da pillene demper selvfølgelig angsten å depresjonen men den demper også den kreative delen av meg. Det har jeg spesielt merket nå i det siste. Jeg setter meg ned for å spille å skrive men hodet er liksom ikke med . før jeg begynte på disse pillene kom sangene på rams å jeg var stadigvekk i kreativ modus men nå føles det ut som om jeg må presse det frem å det blir ikke riktigt.

det med åpenhet om psykisk helse er jo så viktig å kanskje viktigere nå enn noen gang . Dette er selvfølgeligt også avhengig av det kommunale tilbudet . Det er ikke for ingenting at Telemark topper på antall bruk av psykofarma. Dette er noe som man burde gjøre noe med både lokalt å sentralt. Der er jo også sykehusene en god pådriver når det gjelder tabletter som dette og som terapi men piller burde ikke være noe man skal ty til men helder til hjelp i faser etter min mening da. Det må da være bedre å finne løsninger enn å ty til kjemiske virkemidler.

Vi snakket også om forebygging noe som ligger meg ganske så sterkt. for jeg er nokså sikker på at mange psykiatriske pasienter ville vert bedre om forebyggingen hadde vert en realitet. men hvordan forebygger man da psykisk helse. Jo jeg personlig tror mye forebygging ligger i ordet medmennesklighet. Men selvfølgelig også at skoler, barnehager osv har øynene åpne å ikke lukket.

psykisk helse er noe alle har, det er bare ikke alle som er klar over det .
jeg har en psykisk helse som er under bearbeiding
å jeg vet jeg har kommet et langt stykke på veien jeg må gå men har fremdeles et langt stykke igjen
men mist ikke motet, det finnes håp for oss.

stå på ... tenk possitivt , bare prøv med en tanke om gangen .

mandag 13. februar 2012

medmenneskelighet

Før jeg starter på denne vil jeg at dere skal tenke over noe "ikke se meg som jeg var, men se meg som den jeg kan bli"

Dette er et omfattende tema Hva er medmennesklighet? jo å være et med menneske betyr at man er akkurat det et menneske som er med. Det finnes så mange mennesker rundt omkring i vår nærhet hver dag som sliter å som ser etter den ene lille muligheten som gjør livet den dagen verdt å leve. Dette er ikke bare de hardbarka narkomane eller de man ser på puben sent på kvelden , dette er helt vanlige mennesker. Mennesker som har sin jobb eller er tilsynelatende suksessfulle eller det barnet som ikke lager det største opprøret. De er mennesker med et liv å leve. Personlig tror jeg at hvis man bare lukker opp øynene så kan vi forandre verden, ikke forandre den på den måten man tenker på men med et skritt av gangen. Hvis man ber en på middag som trenger det kan det forandre det menneskets måte å tenke på å dermed har man skapt en liten forandring men hva skjer om vi alle gjør dette jo da er jeg sikker på at med tiden så vil de fleste psykiske problem ikke ha en relevans lenger . Hvorfor skal vi som samfunn bare sitte på gjerdet å vente på at samfunnet tar i et tak. Vi tenker som oftest slik at det er ikke vårt problem, jo det er vårt problem at vi er selv opptatte mennesker uten øyne for andre mennesker enn de nermeste.

Jeg har tenkt på dette i hele natt å jeg må være ærlig å innrømme at jeg har vert selv opptatt av å til det er menneskeligt men jeg har også et valg når jeg går ut at jeg ser de menneskene som jeg møter. Ved å spre litt glede eller godhet rundt meg kan jeg få være en del av noe større det vil da si at mitt liv ikke er så meningsløst som jeg trodde det var. på mange måter er jeg heldig fordi jeg står oppreist på mine to bein da jeg burde være nedtynget i møkk. Jeg kunne ha vert narkoman eller alkoholiker for jeg har prøvd men på grunn av noen få så tok jeg et valg om at uansett skulle jeg ikke synke så langt ned at hele livet var blitt ødelagt.


Dette har jeg tenkt mye på igjennom alle mine pinsler å problemer fordi at jeg kan faktisk gjøre en forskjell for noen, selv om jeg kanskje ikke tør å banke på elller ta kontakt så kan jeg gi bort et smil eller bare ved å være tilgjengelig her på nett for alle mennesker . ikke bare de med psykiske problemer men for de mennesker der ute som sitter der å gnager å skulle ønske de hadde noen å snakke med så er jeg her. Jeg aviser ingen å ikke et problem er for lite. Ensomhet kan være så mangt å jeg vet hvordan det er å føle seg uelsket av alle men husk selv om du sitter der med den følelsen så er det ikke sikkert at den følelsen er korrekt. Jeg tror å jeg har fått erfart om man bare tør å stå frem med det man er vil man få possitive tilbake meldinger tilbake, jeg vil ikke si at det ikke krever noe av deg for da lyver jeg. Det å kunne faktisk tørre å stole på det andre mennesket er et kjempe skritt å ta men om du gjør det vil du se at det finnes faktisk mennesker i denne verden som vil deg vel å gjennom disse menneskene kan du være en del av noe mer enn den lille aksen som man spinner rundt.

Det er da på høy tid at med menneskelighet blir en handling i stedet for bare et ord i det norske språk la oss gjøre det sammen så vil man se at man får så mye mer igjen enn det man gir. la oss for eks ta det barnet som går der for seg selv, finnes det da ikke nok kjærlighet i et menneske hjerte for å elske det barnet selv om det ikke er ens eget . Hvis du elsker det barnet vil du ikke bare forandre det barnet men forandre et helt liv .
Så jeg håper at man tar samfunn etter samfunn og kommune etter kommune å skaper noe godt i denne ellers forferdelige verden.

til neste gang "stå på der ute" det finnes gode mennesker , det er bare å åpne opp

torsdag 9. februar 2012

barns traume og dets ringinnvirkninger

Som barn er vi hjelpesløse små mennesker det er viktig at man selv forstår dette. for barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep kan reaksjoner (som er helt normale) komme med engang etter sjokket har gitt seg eller det kan la seg påvente i opptill flere år. Slike reaksjoner kan bli det de kalle dissosiative det vil si at man har en virkelighets flukt. Dette er helt normalt og en måte å overleve på å ikke tegn på sykdom men burde være en pekepinn for systemet slik at man kan få den rette hjelpen for det grunnleggende problemet. Hvis i tilegg disse traumene gjentar seg over et lengere tids spenn vil det lett føre til uhensiktsmessige mønster som fortsettes selv om den ytre situasjonen er endret (dette er også normalt) Det vil si at man reagerer og gjør ting som andre mennesker ikke forstår men som er en stor del av hverdagen til et menneske meg overgreps bakgrunn og dette er heller ikke en lidelse som man skal måtte bli medisenert for men en faktisk reaksjon som kroppen og hodet har. Alle reagerer forskjellig noen kan reagere med et fryktelig sinne andre som meg selv går inn i seg selv å blir der inne et sted hvor man er relativ trygg.
Dette er alle ettervirkninger av et traume og ikke en diagnose
  1. sårbarhet, frykt og angst;
Dette er en kroppslig reaksjon som til tider kan være vond å vanskelig å håndtere da i mange tilfeller man ikke er klar over at det faktisk er angst å ikke hjerteinnfarkt. sjelvinger i kroppen å svette, pusteproblemer å gjerne klarer man ikke å si noe om hva som skjer fordi strupehodet har lokket seg. det jeg kan si om dette er at man overlever denne problematikken , hvis du som leser dette er usikker på om det faktisk er angst du har så kan du prøve når dette kommer å kontrolere pusten din det vil si at du tenker over din egen pust . Ja jeg vet dette er overhodet ikke enkelt men med øvelse så går det lettere å man klarer å gjennkjenne tidlige symtomer slik at man unngår de utrolige kjipe opplevelsene
dette går faktisk ann å leve med å det tar ikke livet av en selv om man føler det.
  1. sterke minner
disse minnene kommer å går å man har ikke styring på når de kommer heller. Det kan dreie seg om bilder i hodet eller små filmsnutter som tar pusten fra en . dette vet jeg ikke selv hvordan man kan gjøre noe med men jeg vet at det går ann å leve med de men det er jo klart at de blir lettere å takle med kyndig hjelp.
  1. søvnforstyrrelser
jepp bin there don that.. etter hvert som tiden går så venner kroppen seg til lite søvn. noe som hjelper meg mye er å ta seg en natte tur slik at man slipper å kvele seg sjøl med sine egne tanker . Bruk gjerne musikk på ørene da det har en possitiv innvirkning på tanke virksomheten i hue vårt
  1. skyld/selvbebreidelser
Dette er det man sliter mest med tror jeg eller det er vel barte toppen av isfjellet. Det som er viktig her er å faktisk tro det andre sier til oss..Det er ikke vår feil Feilen ligger hos det er de menneskene som er så forbanna idioter at de ikke skjønner at de skader et menneske for livstid. Det er der skylden skal ligge å der er det forbudt å fiske skjønner. Det er ingenting hverken jeg er du kunne gjort for å forhindret dette. VI VAR BARN og VOKSNE  i en forferdelig situasjon som egentlig aldri burde ha skjedd . dette er ikke vår feil å det er jaggu på hø tid at vi skjønner dette men det gjør vi ikke så enkelt er det ikke. For dette ligger så dypt i oss at hvis vi skulle tenkt slik nei det går ikke . Jo med kyndig hjelp men dette kan man IKKE klare alene. selv om vi er veldig flinke til å klare oss
  1. unngåelsesadferd
ja er vel ikke så vanskeligt å forstå er det vel. å stikke av er enklest mulig det
  1. konsentrasjonsvansker
ja hallo veldig lett å konsentrere deg når hue er som en vaskemaskin å du er febrilsk på leting etter den rød sokken
  1. sinne
ja da er du heldig de fleste vil nok si det at de tok fra oss sinne den gangen de holdt på det har liksom blitt borte
  1. tristhet
dette kjenner man seg godt i . men for mange er glede også der i aller høyeste grad å mange som meg lever av den indre gleden vi har i oss. eller den indre gaven til å se alt morsomt men dette er jo også en slags virkelighets flukt er det ikke?
  1. kroppslige reaksjoner
her kan det komme en liste så lang som et vondt år. men tror ikke jeg skal gå inn på alle de her men du kjenner deg selv best å du kjenner kroppen din. det er svært viktig at du og din kropp skjønner at det er helt normalt at kroppen reagerer selv om hue ikke gjør det. Det er ikke et sykdoms tegn eller et tegn på at man har tippa over til den andre siden. nei heller en pekepinn på at kroppen vår faktisk er normal ...hadde bare leger å offentlige skjønt dette
  1. regresjon
ja det har noe med den fiskingen da burde satt opp et skilt med fisking forbudt
  1. vansker med sosial kontakt
er vel ikke så rart det heller . Jeg stoler ikke p¨å så mange å det tror jeg ikke du gjør heller men dette kan man lære seg sakte men sikkert men da er det veldig viktig at man har et nettverk som er til å stole på rundt en. å har man ikke det nei da blir det desto vanskeligere å takle
  1. menings og verdi endringer
Jeg har mine meninger ja de er påvirket av min fortid . å mine verdier er kanskje anderledes men de er ikke desstruktive . jeg gjør dette fordi jeg ønsker å se mennesker reist opp igjen fra den søla de er i . Ikke fordi jeg skal føle meg noe bedre for det er jeg ikke men fordi du skal kunne føle deg litt bedre . Jeg er her for nettopp deg det er vel slik mine verdier har fått sin endring men man er stadig i endring selv om disse verdiene tror jeg ligger latent i oss alle.
  1. lek (gjennspilling) av hendelsen
dette skjer hos barn ikke hos voksne hallo hvorfor skal vi leke men dette er vel noe skole apparatet burde ta tak i spør du meg . ja barnehagen også

ptsd
uff dette ordet da . post traumatisk stress lidelse
ja dette er en diagnose men den er overkommelig å det beste er at man kan bli helt frisk av den hvis man har det rette apparatet rundt seg. Jeg synes det er rart jeg at skolen ikke tok tak i dette men de er vel blinde ellers så turte de ikke

Til slutt vil jeg også si at for meg har musikk og sang vert overlevelse det å kunne spille har gitt meg en utrykksform selv om jeg ikke har hatt ord på ting har jeg hatt toner på ting

Hvis du fikk problemer av å lese dette beklager jeg så mye men send meg gjerne en mail så skal jeg kontakte deg tilbake det lover jeg. om du har spørsmål også så ikke hver redd for å ta kontakt jeg biter ikke å er heller ikke farlig. jeg er som deg

søndag 5. februar 2012

livssyn og psykiatri

Hvor mange ville ha fortalt sin psykiater at man har en tro en tro på noe man ikke ser en tro på at det finnes noe godt utenfor deg, dette har jeg tenkt på mang en gang at hva ville skjedd hvis jeg sto der å sa at jo da jeg har en slags guds tro men den er kan ikke så rosenrød som de fleste vil ha den til å være.
jo da jeg har da nevnt det for en del men hver gang får jeg det blikket "å jaså er du kommet dit nå" hmm " er du blitt verre nå" hm nei jeg har på ingen måte blitt verre eller forandret meg på noen måte selv om jeg kan si at jeg har en guds tro.

jeg vil ikke gå inn på så mye ang tro i dette innlegget men måten helse vesenet mottar denne troen på , jo da jeg har opplevd å måtte si til meg selv at jeg må stole på meg selv ja jeg må det. Men går det da ikke ann å forstå meg da jeg sier at "ja jeg prøver å stole på meg selv men hvordan kan jeg det når jeg ikke kan si med sikkerhet at jeg vet hva det å stole på er . Det er en annen sak av baksiden å hvor kommer da troen inn i bildet . En mann fortalte meg engang at jeg var en sann pilegrims skjel fordi jeg klarte å se hva han så og jeg klarte å forstå likheten mellom han og det jeg har hørt . jeg så det ganske klart at han var den hyrden som samlet alle disse små lammene å gikk det en utenfor stoppet han opp å ventet . Alle vet den historien fordi man har hørt den men jeg så sammenhengen mellom han og historie mulig jeg tar feil å at det bare en av mine rariteter men denne mannen ga meg noe mer han gav meg håp. Er det da så galt " det kalles jo vandring med håp" å det er rett å slett fordi at på den turen selv om hvor langt nede man er så reiser man hjem en erfaring rikere og på en måte kan jeg si jeg ser gud i fjellet og blomstene, fargene men jeg ser ikke det jeg har fått med meg av ballast i livet.

man prøver febrilsk å finne det stedet man passer inn det vil si kirke, menigheter eller annen aktivitet jeg for min del søkte lærdom å jeg søkte sannhet fordi jeg hadde ikke funnet den selv. Det ressulterte i at jeg har fått mitt eget bilde av hvem gud er . Er han farlig, vil han meg vondt, hvorfor sier han en ting å gjør noe annet, hvor er han, er han sånn de sier han er,

da jeg var med innenfor dette ble jeg stadig spurt om jeg hadde hørt hans røst : jeg kikket på de å ville bare si "hallo jeg er ikke shizofren jeg hører ikke stemmer " jeg er bare overaktiv i min redsel men det ville ikke de høre på i stedet for skulle de be synden ut av meg.
ok det jeg følte var synd i deres øyne

i det seinere etter å ha møtt denne pilegrims mannen og snakket med andre så kan jeg si at det er ikke slik men jeg kan heller ikke si hvordan det skal eller burde være men av å til dukker da den tanken opp "gud må du hjelpe meg gjennom dette"

men psykiatrien vil nok bare sette en ny diagnose på dette synet her . men det finnes jp psykologer og psykiatere som har en bredere forståelse for slike ting så derfor må man tråkke varsomt å forsiktigt i apparatet .

Jeg tror nok at alle mennesker om man er kristen eller ikke kristen har en guds forståelse i seg.
å det er ingen sykdom eller tegn på en sykdom jeg mener å tror at det er sundt å kunne tenke av å til på de store spørsmålene som hvorfor man er til for igjennom det spørsmålet gir man seg selv rom til å ferdes i det store å hele

når dette er sagt så vil jeg også si at det finnes et prosjekt på modum bad som ikke lager nok et problem bare fordi du har kanskje blitt indoktrinert av de du har rundt , Å det i seg selv er verdifullt

da gjennstår det bare å si " stå på der ute" du har mer krefter enn du tror selv at du har

lørdag 4. februar 2012

Åpenhet

Jeg er veldig åpen når det gjelder min mentale helse å det hjelper andre i sitt møte med psykiatrien. Det er ikke alle steder som har et like godt utbredt psykisk helsevern selv om det er reformer som tilsier at man i dagens samfunn skal være nok så oppdatert innefor psykisk helse .
Mange vil nok mene at der de bor har et bra å tilfredstillende psykisk helsevern men dette gjelder ikke for oss alle. Jeg for min del håper på å få den hjelpen jeg trenger for å komme meg ut av min "sinnslidelse"som de kaller det men jeg er dog ikke klar på det temaet enda . Jeg personligt mener at de har tatt grundigt feil av meg . Det er en stor forskjell på pst å personlighets forstyrrelse.
det er dette jeg vil gå lenger inn på i dette innlegget.
personlighets forstyrrelse har mange side grener å som dere kan få lese på eventuelle epikriser er disse ordene

Shizo typ
shizo soid
shizofren

og i tilegg til disse får man gjerne trøkt på et tillegg. for eks shizo typ med psykotiske tendenser eller som i mitt tilfelle så ble det med umodne tendenser . nå er ikke jeg helt sikker på hvilken av de shizoene jeg hører inn under men jeg er ganske klar på en ting å det er at ... man har da lov til å være umoden på ting man ikke har hatt muligheten til å lære i livet. Det vil da si at jeg spør mye fordi jeg ikke har fått den nødvendige bagasjen i livet som de fleste har fått med seg , men i tilegg på andre områder kan jeg vil si at jeg er mer utlært enn de fleste på min alder er .

Dette må jeg bare si at dette er som oftest en diagnose som visse mennesker får av psykiatrien fordi du ikke passer inn i en spesiell type diagnose det vil si at din adferd styres av andre ting enn det som er påkrevet innenfor det arket du får ved innleggelse. Dette i å for seg er et ark som man må svare ja eller nei på uten å få en mulighet til å skrive en forklaring til hvofor nettopp du svarte ja eller nei på det ene spørsmålet som skulle pekje ut din diagnose akkurat den dagen du ble spurt om den.

Jeg vet at det er flere med meg som har opplevd nettopp dette og jeg arbeider ganske pågående med å få det til at man i stedet får slike blekker med en hel haug spørsmål så kan man heller ta denne spørrerunden opp i innkomst samtalen slik at du får den muligheten til å forklare deg
da vil mange diagnoser som denne gå opp i løse luften å forsvinne . slik ser jeg det da jeg kjenner en del mennesker som skal tilsynelatende være veldig tungt syke men som meg har blitt misforstått av systemet fordi man er redd for det mennesket som sitter ovenfor en å hvordan skal man svare korrekt på en blekke med papir første dagen man er på et nytt sted med nye mennesker hallo er det bare hos meg det lyser opp en pære som sier varsko her

ja ja det var dog det jeg ville formidle for denne gang men for de som leser
stå på å ikke gi opp en dag skal vi klare dette

ps for de som trodde dette var en deppe blogg det er ikke det . er ikke derfor jeg skriver men etter forespørsel fra mennesker som ønsker å komme seg frem i systemet

fredag 3. februar 2012

kasteball i systemet

En kasteball i systemet ja det er ikke bra . man blir sendt fra det ene stedet til det andre for så å finne ut at man er like langt som når man startet på reisen.
Man er like forbanna og like frustrert som da man startet.
med dette så er det første innlegget gjort å jeg kan falle inn i min egen lille verden . Den verden som er min bare min , nemlig mitt liv