I dag var det visitas gudstjeneste i Kragerø kirke hvor biskop stein fortalte om sauer og geiter og om hvordan de ble delt. Satt på benken å tenkte da han holdt sin preken og jeg tenkte så sårt på disse geitene som tydeligvis ikke var så bra på den tiden. Geitene skulle liksom symbolisere de som dessverre ikke kom inn i guds rike på dommens dag. Hvem skal stille seg over disse stakkars geitene og ikke slippe de inn ? Er ikke også de like verdifulle som sauene, får vi da ikke geitost av geiter?Jeg forstår jo hva han skulle få frem i preken sin men forstår ikke hvorfor de søte geitene skal få en slik dom over seg. For noen uker siden var det diakon samling i Kragerø og jeg var så heldig å få treffe alle disse herlige vennene mine igjen selv om tiden ble så knapp og de reiste vekk så fort fikk jeg varme i hjertet mitt igjen.
På en måte skulle jeg ønske jeg levde i 1950 tallet hvor presteskapet hadde innflytelse og hvor jeg hadde blitt sett på som en flott frue nettopp fordi prest, diakon,prost og biskop er blant mine venner tenk så mange som hadde sett opp til meg isteden for å sett ned på meg da. Jeg er vel egentlig ganske heldig som ikke tenker på hva folk gjør og heller tenker på hvem de er slik at jeg kan ha venner på forskjellige plan alt fra uteligger til biskop sånt blir man rik av og da tenker jeg ikke på penger men annen rikdom.
Nå som mørketiden har tatt sitt inntog kommer det mange sånne tanker opp av den grunn at mine venner lyser opp mitt indre slik denne månen lyser opp himmelen. Selv månen virker liten så lyser den relativt bra opp å slik er det med oss mennesker også selv om vi virker små og verdiløse så lyser vi opp mørket for hverandre.
Jeg er sliten tenker jeg ofte men så kommer det en tanke vandrende på en seigmann og da smiler jeg til meg selv og tankene blir lettere.
glad i dere alle mine venner
til vi sees igjen
