jeg tror vi mennesker ikke har forandret oss men jeg tror de som opplevde og erfarte ble forandret. Dette grusomme som skjedde sier vi til hverandre ja det var grusomt men hvorfor skal det et massedrap til for å vekke opp våre følelser av empati. hva med han som ble drept på oslos gater fordi han bare var der til feil tid, hva med hun som sto i en gate å satte sin siste sprøyte på grunn av at ingen så henne. Er de ikke mennesker ? men de blir sjelden snakket om. Det undrer meg mye at vi mennesker må ha en felles opplevelse av en hendelse for å vise medfølelse. Hun som sto der i gaten hadde også en familie som brydde seg om men hvem var der for dem det er nettopp slike spørsmål som kommer på en sådan dag som dette har blitt. I fjor var jeg på ferie når dette kom over nyhetene å jeg kunne ikke tro mine egne ører å jeg tenkte på alle disse ungdommene som måtte oppleve dette tragedie og deres familier og jeg var med på det som skjedde for å gi min støtte til dette. Men det stoppet ikke der. jeg så et håp, et håp som bredde seg ut over hele landet et håp om at kanskje vi mennesker hadde lært en viktig ting å det er at alene så er man så utsatt og sårbar men sammen så er vi sterke. fellesskapet er et åpnåelig faktum men hvorfor måtte det da ta et massedrap for å få dette frem i oss.
derfor har jeg valgt nettopp denne blomsten på bildet fordi den symboliserer oss mennesker. Det finnes godhet i oss alle, både lyst og mørkt men la lyset få en større del enn mørket. Det i seg selv er ikke enkelt. Mørket har jo så mye kraft i seg at man lettt blitt dratt inn i det. Det er da håpet kommer inn, det skal skinne slik at det baner vei for at lyset skal få slippe inn å lyse opp litt i mørket.
jeg har et håp, et håp om at vi mennesker skal bli medmennesker i vårt daglige gjøremål. Gi de en klem som trenger det eller snakk med noen du vet sliter hver ikke redde for å bry dere . Det kan gi håp til neste dag og en lys stråle inn i mørket for den det gjelder.
minnegudstjenesten er ferdig på tv og snart vil denne dagen bare bli et minne i manges sinn. Men la oss ikke la felleskapet og kjærligheten bli et minne la det bli en levemåte og en kilde til nytt håp for alle oss som strever og sliter. Et nytt håp for menneskeheten som enhet.
la denne kjærligheten bli til en del av oss og la den få fritt spillerom så vil vi en dag være i stand til å si at vi klarte det.
jeg for min del vet at den dagen jeg forlater dette livet vil det bli i stillhet. Men jeg vil håpe at jeg har betydd noe for noen ............. Da har ikke mitt liv vert forgjeves.................
