Et år siden alt ble vrengt

Et år er gått. Et år siden livet mitt ble snudd opp ned å vrengt på nytt. Tankene på døden er stadig vekk fremtredende og det ser ikke ut som at jeg får stagnert disse altoppslukende tanker. Ja døden er virkelig for en dag skal man jo faktisk dø men fokuset mitt forblir livet å dets mange fantastiske deler. Et helt år er ganske lenge når hver time oppleves som fire timer fordi kroppen nekter deg å være deg selv. Runddansen mellom nav, lege og sykehus er blitt meg en vane selv om jeg skulle nok heller sett at den dansen kunne slutte. Mange vil si at jeg har fått livet i gave og på en måte kan jeg nok si meg en liten smule enig i det men gaven ligger jo i det at livet nå igjen begynner å få innhold. Hva er et liv uten å faktisk leve. Skal man holdes i et slags limbo for så å visne hen uten å hatt en følelse av et liv kun fordi man puster.
Jeg har tenkt på dette mye og jeg vet innerst inne at jeg i meg selv ikke er blitt forandret men allikevel er jeg blitt forandret. Bivirkningene er mange og på mange måter har jeg vel ikke helt styr på bivirkningene ennå men jeg går stadigvekk fremover. Jeg er ikke alene i å få en kreft diagnose men jeg føler meg nokså alene i min verden allikevel. Jeg har andre måter å takle hverdagen på å når de rokkes ved blir jeg veldig fort ustabil å vet ikke alltid hva som er feil slik er jeg.
Den røde bomulls tråden min er fremdeles hel og jeg verdsetter den mer å mer for hver dag som går.
Inne i meg skriker det konstant men jeg må få snudd denne mørke sirkelen før det går for langt. Hvilke måter skal jeg bruke for det finnes jo ikke kun en nøkkel til en sjel.
Jeg har fremdeles drømmer selv om drømmene kanskje synes lenger unna så finnes de der. Drømmen om et liv jeg kan være stolt av, et liv der jeg har en verdi på grunnlag av den erfaring som jeg så dyrt har blitt gitt meg.

8 februar vet jeg med sikkerhet at livet kan begynne for alvor da er ettårsmarkeringen for tilbakefall så får man se om jeg får lov til å starte på nytt eller sitte å vente på at klokken slutter å tikke.

stå på alle dere der ute . Det finnes håp