HAR DU LOV
Ja vel så du mener jeg skal kjøpe fyrstikker av deg? Jeg vet ikke om jeg har så veldig lyst til å støtte dette her. Du sitter her på gata og forer meg med løgn for at jeg skal kjøpe denne pakka av deg. Jeg vet at hvis jeg kjøper denne pakka av deg støtter jeg tusenvis av barn i et mindre heldig land til barnearbeid. Fyrstikker er vel og bra sier du. Tenker meg litt om før jeg svarer, men egentlig vet jeg godt hva svaret blir. På 1800. tallet hadde jeg nok antageligvis hatt bruk for dem, men i dag har jeg kjøpt meg en lighter som nok er et tryggere alternativ. Svovel er jo ikke sunt heller vil jeg nok påpeke her jeg står, og egentlig har noe annet å gjøre. Har du løyve for å kunne stå her å selge? Eller gjør du dette uten egentlig å ha sjekket om du har lov til det. Hva er bakgrunnen din for at du står her. Har livet fart deg ille, eller bruker du all den statelige utbetalingen på dop. Ja vel så gjør du det. Hvorfor ble det akkurat deg som skulle stå her å selge. Hva skjuler du bak den tynne slintrete kroppen din, og de blodsprengte øynene dine. Ble livet for vanskelig å bære eller ble du lurt inn i en sirkel som er vanskelig og komme ut i fra. Hvordan har du det egentlig? jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg at du kan komme hjem til meg, men jeg vet innerst inne at du ikke er.Egentlig så bryr det ikke meg om du har lov eller ikke, men man må jo si i fra. Svarte penger skal man jo ikke være en del av i samfunnet slik det er nå. Arbeidsmiljøloven har jo formet ut et skriv om at slikt skal ikke Nordmenn være med på. Det var før i tiden det, hvor det var lov med torg som ikke kostet det hvite i øya. Før da byen var et levende sted hvor vi mennesker møttes for en hyggelig prat. Slik er det jo ikke lenger. Vi har for lengst kommet oss ut av steinalderen, og blitt sostifikerte individer. Fattig sier du det, er det virkelig det du er? Det er vel med fattigdom som med oss mennesker at man er ikke fattig før man selv sier at man er det. Er økonomien i trøbbel er man da fattig spør jeg meg selv, men egentlig vil jeg jo svare nei. Det å være fattig betyr så mangt i min oppfattelse av livet. Ikke kan jeg si at min oppfattelse er noe vesentlig heller, men fyrstikkene er allikevel en snikende fare. På slutten av 1800. tallet var det da helt normal at barn telte fyrstikker for å spe på hjemme. Hjelpestikker ble det da kaldt, skulle de hjelpe noen eller var det tanken som telte. For arbeidsgiverne var barnearbeidskrafta et kjærkomment tilskudd, og for mange foreldre var lønna uunnværlig. Dessuten ble det ansett som lurt å lære barna selvdisiplin og arbeidsmoral tidlig. Men denne fordelen måtte veies opp mot den dårlige påvirkningen arbeidernes råhet kunne ha på barna.
Mange mente at barnearbeid var greit så lenge barna ikke jobba natta. Andre mente at litt nattarbeid var akseptabelt, og noen ville sette grensa for barnearbeid til 10 år. Mohn endte opp med å foreslå en aldergrense på 12 år for fabrikkarbeid og 15 år for nattarbeid og at barn under 15 år ikke skulle ha lov til å jobbe mer enn 6,5 timer i døgnet. Fyrstikker er relativt greit ord, men for å være helt sikker på hva det dreier seg om så er det da, pinner av tre eller kartong, med et hode som blir antent ved strykning. På den andre siden er svovel, et ikke-metallisk grunnstoff som tilhører gruppe 16 i grunnstoffenes periodesystem. Svovel er relativt reaktivt. Det antennes i luft ved ca. 250 °C og brenner med svak blålig flamme til svoveldioksid. Det vil si at dette ikke er noe sunnhetsobjekt. Et eller annet sted i verden sitter da noen barnefingre med denne styggedommen fordi at ikke alle land har de dyreste maskinene som er å få tak i. Du sier enda at jeg skal støtte eller begynner du så smått å forstå? I svovelens tiår kan man jo se en del pusteproblematikk, og egentlig kan jeg si at folkesykdommer kommer og går, og så kommer de igjen. Kols en forferdelig sykdom som er gammel, men fikk et nytt navn. Kronisk obstruktiv lungesykdom er det garantert det fineste ordet jeg vet om på en slik grusom tilværelse. Samlebetegnelse er det på mange sykdommer som har sitt utspring i åndedrettssystemet og i bronkiene, men det var svovel jeg skulle komme frem til.
En frisk osp står i skogen og det er varmt og godt rundt dets røtter. Den vet jo ikke hvilken ubetydelig skjebne som det vil oppleve. Så går ferden til en eller annen fabrikk som kutter den opp i små biter. Den blir dyppet i svovel, og de små barnehendene får i oppgave og telle de en etter en. Svovelstikkens reise blir da lang og omfattende. Jeg ser du sitter der med svovelstikkene, men forstår du ikke problemene skogen vil oppleve. Når skogen dør ut vil vi mennesker også dø ut. Skogen produserer oksygen via fotosyntesen og det er vi alle som lever av nødvendige av. Ospa står der med hjerteformede blader, og mange vil kalde den et ugress i de Norske skoger. Ospa blir i tillegg brukt som interiør i sauefjøs fordi sauene, spiser ikke på den. Bekledning av hus har også ospa blitt brukt som. I de Norske skoger er ospa nå på vei tilbake igjen i den Norske faunaen. Dette på grunn av at man nå forstår at man skal ta vare på den.
Du ser på meg med et spørrende blikk når jeg forteller deg sannheten. Svovelstikkene du selger har en historie. Historien om dem blandes mulig med historien om deg. Svovelskya stiger sakte, og den legger et tungt lokk over alt den møter. Historier som møtes, din og min. Jeg som farer forbi, mens du blir sittende. Egentlig vil jeg be deg om å dra bort herfra, men jeg får meg ikke til å si det til deg. I stedet for å be deg om å dra blir jeg stående en stund til. Jeg ser deg og jeg vet du ser meg. Liten å spe med blonde krøller i håret. Egentlig vil jeg nok si at du er vakker, selv om jeg ikke burde si det. Det er overhodet ikke akseptert at jeg står her og sier du er vakker. Hvorfor? Det er det man ikke skal snakke om. Du sitter her og har du egentlig noe her å gjøre. Man må tenke på hva andre sier og gjør. Det vil du lære deg ettersom du sitter der du gjør.
Dyrelivet er også påvirket av om jeg kjøper svovelstikker av deg. Innsekter som ospedreper, stor kortvingebukk og ospebarkbukk er avhengig av ospa for å leve. Sopper som ospehvitkjuke, lys hårkjuke og ospepigg har også ospa som sin leveplass. Så på en måte kan jeg være en årsak til at naturens mangfold blir rota med hvis jeg kjøper disse stikkene av deg.
FORTELL MEG OM SKJEBNER
Søndag er og blir søndag. Skulle du selge på en søndag? Utenfor har kirkeklokkene begynt å kime inn. Svovelpredikantenes dag er også søndag. Disse storslåtte mennesker med dyre biler, og alltid noe å gjøre. Hele tiden vil de spørre oss om penger, og hele tiden vil de gi oss frelse fra alt ondt. Kan de gi oss det vi trenger? Kan de gi oss maten vi trenger for å overleve de dagene som kommer. Muligheten er der for at noen vil bli skuffa når jeg beretter om de høye herrers matretter på eget bord. Når feriene blir stadig mer eksotiske og lønna bredere for hvert år som går. Jasså! Sitter du her i dag igjen. De synes du er blitt så stille. Svar meg, sier jeg. Stivheten har kommet over ditt ansikt, og av en eller annen grunn ligner du en statue jeg har sett før. Kanskje var det deg Gustav Vigeland hadde i tankene da han skapte en av statuene i Vigelandsparken. Det som før var vakkert er ikke lenger like vakkert. Blåfrossen ja nesten marmorert skriker alt imot meg. Jeg ser de kommer for å hente deg. Lærte du ingen ting av meg. Jeg ville ikke ha svovelstikkene dine, men ville gi deg så mye mer. Tiden var nok ebbet ut for deg før jeg møtte deg. Slik vil jeg i hvert fall tro at det var. Vil ikke ta del i det barbariske, og hensynsløse som har hendt deg.
Barhodet blir du lagt på en båre, og kjørt vekk slik at jeg ikke kan se deg lenger. Tilslutt er det vel jeg som har lært hvor fattig jeg er.
Dette er en kreativ tekst jeg hadde på skolen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar