først etter en time og etter pre medisinering kom det en portør å hentet meg ned til stråle 7 som det heter. det er der de gjør selve strålingen. Det som møtte meg der etter at jeg brakk meg av frykt var en lege og sykepleiere pluss anestesi lege, han var i å for seg veldig hyggelig og veldig god å prate med. egentlig minnet han meg om en litt større versjon av Eilev da heller ikke han hadde et eneste hårstrå på hode å var en særdeles varm fyr. Så fikk jeg en slags type morfin woow den typen der likte jeg svært godt for den gjorde meg happy og fornøyd og veldig snakkesalig. så hva jeg sa i går ja det er jeg ikke helt sikker på i dag. så fikk jeg spinal bedøvelsen som egentlig ikke var vondt og så sovnet jeg for så å våkne opp til mr ja ja våkne å våkne var vel mer eller mindre omtåket tror jeg for så å sovne igjen.Så ble jeg trillet opp på overvåkningen hvor jeg nok en gang brakk meg men fikk noe for det så det er bra. ketorax og litt saft og mat så var jeg endelig på vei ut av av delingen når kl var 7. Jeg hadde vondt i ryggen etter spinalen men alt i alt var egentlig ikke dette så ille som det ser ut til her. Hadde det ikke vert for den dumme angsten min så hadde dette gått mye enklere og foruten for mye brekninger men for meg så løste det ene ut noe annet.
bare å ligge bare i en skjorte på et bord var nok for meg. på en måte kan man jo også kalle dette for et overgrep men det er et frivillig overgrep så å si.
Når jeg omsider slapp ut av avdelingen så merket jeg straks at kroppen slappet av men selvfølgelig begynte jeg å grine å da brakk jeg meg igjen. det på grunn av at det samler seg slim. men etter det så hadde jeg det relativt greit men la meg tidlig da jeg frøs mye .
Dette er min opplevelse av det hele det er ikke ensbetydende med at det er slik for alle men på grunn av angsten min så ble det slik og derfor vil jeg også skrive dette fordi at dette kan hjelpe en annen til å forstå at det er ikke en smerteopplevelse heller tvert i mot.
Jeg fikk også svært gode nyheter i går å det var at behandlingen fungerer som forventet å svulsten har minsket. det er svært godt å vite for i en slik situasjon vil man alltid stå med et ben i graven uansett prognoser å lignende.
Det er en påkjenning på kroppen dagen etter å sef cellegift dagen min . hadde ikke særlig lyst til det i dag men har vel egentlig ikke så mye valg der heller men de er ihvertfal skjønne her da .
ekstra med veske er godt for kroppen merker jeg.
men når alt kommer til alt er jeg glad for at jeg har kun 2 uker igjen til torsdag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar