Peregrino i det virkelige liv

Ordet peregrino betyr å være fremmed og på sett og vis er det vel det jeg føler meg i denne reisen jeg tar fortiden. Ja jeg kaller det en reise nettopp fordi det er en indre reise som følger med når man får en slik diagnose.

Jeg kikker mang engang spørrende opp og lurer på hvorfor jeg ble valgt ut til å være en gerilja soldat. Jeg har på mange områder følt meg som en slik en som har måttet kjempe og kjempe for min egen identitet. Min bestemor er nok relativ sterk i meg enda mange år etter hun gikk bort men jeg skulle ønske hun kunne ha vert her nå. Jeg vet hva hun hadde gjort, hun hadde sitti på stolen sin på kjøkkenet å sett ut av kjøkkenvinduet og så hadde hun kikket på meg med sine varme øyne å sagt.
Kine kjære deg! du vil for alltid være den som sliter mest ikke fordi du er verst men fordi du er verdifull. Hun var sterkt kristen helt til hun døde men det undrer meg at hun ikke var redd. Hun var så fast i sin tro at ingen kunne skremme henne vekk fra det faktum at paradis ventet henne. Jeg derimot er vaklende liten og på mange måter ubetydelig i forhold til denne kvinnen.
jeg er nummer to og har alltid vert nummer to i min søskenflokk på to. Det er mulig derfor man fant seg til rette i pilgrims flokken.
En flokk av seriøse rastløse gale vandrere. Tenk jeg er pilgrim og det forandres ikke av en diagnose eller av andre påkjenninger av noe slag for det er hjertet mitt. Hjertet mitt kan jeg ikke forandre på for det er ikke en viljestyrt muskel.

Så skal man da finne sin livskvalitet i å vandre rastløst langt å lengre enn langt nesten som askeladden. Forskjellen på meg å askeladden må være at han vant prinsessa å halve kongeriket  mens jeg uansett taper men må være glad for det.
Livet i seg selv er her å nå og ingen kan bestemme hvor lenge man får her i denne verden, Det eneste man har råderett over er at ingen skal få tatt latteren eller smilet mitt bort.

Steinene blir slipt av vannet som utallige ganger har skylt over de og gjort de til vakre monumenter i naturen. Vi mennesker derimot blir slipt og formet av hendelser, opplevelser, kriser og erfaringer vi gjør oss igjennom disse minuttene og timene vi kaller liv.
Så er det da noen av oss som blir slipt mer enn andre, kanskje er det fordi vi har røffere kanter eller fordi materiale er sterkere.
Jeg velger å tro det er en læringsprosess for å bli en bedre versjon av meg selv.

 Det er slik jeg vil ta det og det er slik jeg vil gå inn i disse påløpende månedene som peregrino.
Jeg vet også at denne reisen har gjort meg mer klar på forskjellige punkt. Vent aldri med det du har lyst til for en dag er det for sent.
Derfor vil jeg bruke disse månedene til å planlegge min tur fra le puy til compostella.
Ikke fordi at jeg tror jeg kommer til å være noe overmenneske men fordi at jeg har lyst til det.
ok så vil kroppen være sliten og trøtt og nedbrutt men en ting har jeg lært meg å det er at kroppen blir sterkere av å bli brukt.

Folk sier gjerne buen camino som er slags hilsen med på reisen og med de ordene omfatter alt.

jeg har ikke helt planlagt når denne reisen skal skje men vet jeg skal dra før min bok får sitt siste kapittel.
for har arbeidet mye på den i denne tiden også.

så til dere der ute som er på reise uansett hva slags reise sier jeg
god reise å må veien være god