Jeg er for tiden på vandring, ikke bokstavelig men
innvendig. En vandring som på mange måter krever mer av meg og min styrke enn
en lang fot tur i fjellet. En av de dagene har vert i dag hvor jeg har tenkt
mye på mange tema, noen med hjelp og andre uten hjelp. Det var allikevel et par
spørsmål som festet seg ved meg og som jeg har tenkt videre på resten av dagen.
Hvorfor betyr disse diakonene så mye for deg?
Hva er det med diakon yrket som tiltaler deg?
Det var egentlig ikke så enkelt å svare på disse spørsmålene
fordi at skulle jeg svare reelt så måtte jeg trekke inn visse aspekter inn i timen
som jeg har gruet meg for lenge. Så jeg
valgte å si vet ikke og ble nokså stille og tenkende i etterkant. Hun fortalte da ikke så veldig mye men i
stedet begynte hun og fortelle om visualisering og tankens kraft noe vi har
snakket om før. Imens snakket vi så kom hun plutselig inn på bønn og spurte om
jeg ba hvor jeg svarte NEI med store bokstaver men fortalte henne ikke hvorfor
for hvordan ville det høres ut. «nei du skjønner jeg er redd for gud jeg « da
tror jeg nok merkelappen hadde steget til noe annet enn komplekst PTSD. Tankene fortsatte etter jeg var ferdig med
timen min og jeg tygde på spørsmålene jeg fikk og til slutt kunne jeg finne et svar.
- 1. Mitt første møte med en diakon var prostidiakonen i vest Telemark som i etterkant nesten har blitt som en fars figur for meg. Det er et menneske jeg ser opp til å beundrer og trives å snakke med. Hvorfor er han blitt det /hvorfor betyr han så mye jo en gang oppe på fjellet var det en diakon som rakte ut hånden sin i mot meg. En hånd som for meg var farlig i starten er den samme hånden som betyr total trygghet for meg i dag. Ikke fordi det er noe spesielt med den hånden eller noe overnaturlig er det heller ikke men han rakte ut sin hånd til meg selv om jeg ikke fortjente det eller ville det. Han tok sjansen på å hjelpe meg over bekken men jeg måtte ta valget om å gripe den hånden jeg fikk. Jeg tok sjansen å jeg fikk mye mer igjen for den hånden enn jeg kunne drømme om. I går på kurset fikk jeg bekreftet noe jeg selv har fått erfare og det er at all helbredelse starter med to tanker den ene er tro og den andre er håp. Begge de tankene gav denne diakonen meg på den dagen han strakk hånden ut til meg og resten av dagene på fjellet. Derfor kunne jeg også når jeg var i Oslo roe meg ned relativt fort nettopp på grunn av at han tok tak i hånden min med sin hånd og jeg visste dypt inne i meg selv om alt raserte rundt meg at hånden hans betydde total trygghet derfor betyr han og det han mener så mye for meg og etter jeg lærte å stole på han lærte jeg å stole på flere diakoner og alle viser meg samme trygghet noe som jeg aldri før har følt å kjent på kroppen før i etterkant av dette første møtet med denne diakonen.
- 2. Så spør man da hvorfor dette diakonale yrket tiltaler meg jo fordi jeg ønsker å gi andre mennesker den erfaringen jeg har kjent på min egen kropp. Jeg vil vie mitt liv til å strekke ut denne hånden som kan bli så positiv for andre. Jeg vil bruke mine dyre kjøpte erfaringer til å hjelpe andre som er på randen av livets laveste bunn og strekke ut hånden for så å håpe de vil ta i mot slik at det blir lettere å sette en fot foran den andre. Alle vet jo at det er lettere å gå i motbakke hvis man har en støttespiller ved siden av seg som sier at «dette klarer du/dette vil du komme deg igjennom. Intet menneske skal måtte kjempe alene uansett om du er konge eller tigger så har du en verdi som menneske og alle mennesker er unike og har full rett til trygghet og omsorg.
Dette er de tankene jeg vil ta med meg inn
i påsken, selv om påsken for meg betyr besøk og fjellturer på ski pluss vonde
bein så kan jeg føle godhet å varme i lyset av den tryggheten jeg får når jeg
snakker med de eller bare tenker på de . Det er fantastisk for en som meg å
kunne føle det på den måten og på en måte så er vel det lyset som jeg i fellesskap
med diakonen tente i Oslo en varme vi delte sammen og for meg et minne jeg vil
bære i hjertet mitt. Lyset som symboliserte trygghet og varme har ikke brent ut
men lever inne i meg.
Er det da ikke det påsken handler om egentlig,
menneskesønnen som døde på korset som egentlig er en trist historie men på en
annen måte så tror jeg nok at med mine problemer i den tidsepoken hadde nok
blitt korsfesta jeg også.
Selv om påsken er også tøff på andre måter ønsker jeg dere
som leser denne bloggen en god påske og husk en ting at selv om livet ser ut
som et mørkt hull så finnes det lys du må bare huske å kikke opp i stede for
ned. Lyset kommer ovenfra ikke nedenfra, Jeg har kjøpt to gule lys som jeg vil
tenne i denne påsken for alle dere der ute som sliter og hvis du merker at
dagene blir for tunge og du føler at alt lys er borte ta kontakt med meg ikke
nøl jeg blir ikke irritert om jeg får en telefon i løypa heller jeg tvert imot,
eller så sender du en mail på babyeagel@hotmail.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar