Tikkingen stanser ikke den bare går og går. Jeg ser på den av å til for å gi den litt tid men den bryr seg nok ikke, den blir ikke mere om jeg kikker på den fordi den har sin tid å gå etter. Jeg stirrer ut i luften å bare tenker hvorfor kan den ikke gå fortere og hvorfor er det slik at de dager man skulle ønske man hadde mere tid får man ikke mer tid og de dagene man skulle ønske tiden gikk fortere ja så går den ikke fortere. Klokken bare går uten å tenke på hvem som sitter der å ser på den men på en måte er den også avhengig av meg. En gang i blant blir den trekket opp varsomt men med kraft nok til at fjæren blir spent inne i den, jeg lurer på om den vet hvem jeg er. 5 min er gått og på langt nær ikke så mye som jeg skulle ønske den gikk. Jeg vet jeg har mye jeg kan gjøre i den tiden som har blitt gitt meg men slike dager som dette blir tiden bare stående stille som den har fått forfrysninger.
Klokken er et hjelpemiddel vil noen si til meg men nå ensomheten smyger seg sakte inn blir den en kjent fiende. Ja jeg kjenner den godt denne fienden som suger livskraften ut av et melankolsk sinn.
Påsken er på hell og nyhetene strømmer inn men det blir ikke det samme for klokken den går allikevel den. På mange områder skulle jeg ønske jeg var en klokke, en klokke som betyr noe fordi den viser andre noe verdifullt. Det er ikke alle som ser på tiden som verdifull men den tiden vi har fått må man forvalte godt.
Så hvordan skal man da forvalte sin tid, for meg kan det være nok å leve den tiden enn å måtte forvalte den også. Forvalte tid det høres liksom så viktig ut det synes jeg men å overleve den høres mer strevsomt ut men allikevel tror jeg at det er to sider av den samme sak.
Ja da skal jeg vel forvalte den da, forvalte den tid som har blitt gitt meg positivt men hva da når man er negativ hva da forvaltes tiden dårlig da .
Tiden den er der uansett hvordan jeg forvalter den så da er det kanskje ikke så farlig allikevel at jeg forvalter den forskjellig på forskjellige dager.
Gi meg tid
Gi meg tid, tid til å leve
la tiden svømme og la den fly avgårde med meg.
Gi meg tid, tid til å tenke,
å la tanken få tid til å bli en del av meg selv
Gi meg tid, tid til å glede meg.
Glede meg over alt som du har lagt der for meg.
Gi meg tid, tid til å drømme.
jeg vil la drømmene fly.
Gi meg av din tid, tid til vennskap
slik at vi kan le i sammen.
Gi meg litt av din tid .
så kan jeg få vist deg en del av mitt liv
Den tiden man gir til hverandre,
blir den tiden man minnes mest når tiden går mot en slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar