Blomsterfrø

Med vennskap kan sammenlignes med et blomsterfrø. Man møtes og frøet blir sådd. Jeg var på tur sammen med et menneske som jeg føler et reelt vennskap med på lørdag. Hver gang jeg ser henne blir jeg glad inni meg å jeg vet hun blir glad. Slik vokser frøet opp av jorden. Et likt fundament, noe å stå i og noe å stå på gjør at man føler fellesskap. Dette for meg er helt fantastisk. 

I tillegg har man en gjeng som er glad for å se deg. Som viser det med væremåte og med ord. Jeg føler meg ydmyk over å komme inn i varmen på den måten. 

Det er på mange måter rart og skummelt for jeg fortjener ikke all den varmen disse fantastiske gir meg, men jeg setter enormt pris på den. 

Takknemlig og ydmyk takker jeg hver å enkelt av dere. 

Dere som ved ord og toner løfter en pilegrim opp og frem hver dag.

Venner er den familien man selv velger. 

Stå på alle dere der ute for håpet vil vise vei ut av mørket